Gå til hovedinnhold

Som forventet

Vi var så og si fulltallige denne onsdagen (vi manglet en, men fikk en annen i stedet (– Aud og Kaare svippet også innom for å se om vi hadde det bra. Veldig omtenksomt ;) Derfor delte vi oss i to lag. Runderingslaget bestod av Krissi, Runar, Paul og meg.

Krissi styrte midtlinja da vi som 2 ekvipasje skulle i gang.
Jeg ville prøve ut syn som påvirkning på runderingen - da dette er noe Ficus ikke er så glad i. Har egentlig trodd at det ville forandre seg med alderen – og erfaringen, men siden det ikke ser ut til å skje, vil jeg nå ”ta skjeen den andre hånden” – og gjøre noe med det. Derfor ba jeg om syn...

Som dere ser av overskriften, så gikk dette egentlig helt som jeg hadde trodd. Ficus gikk ut til figurantene, men hun hadde ikke den iveren hun pleier å ha. Og tilbakemeldingen fra figurantene var også at hun var forsiktig/behagelig – men heldigvis ikke redd :)

Etter noen slag byttet Krissi og Paul plass, og etter enda noen slag fikk Ficus noen ”harer” ute i terrenget – det så ut til å gjøre store forandringer – det var også derfor Paul satte figurantene i gang med ”harejobben”.

Aller siste slag ble på Krissi, og Ficus og jeg stod og ventet mens alt skulle bli klart. Da Ficus hørte lyder - og kjente igjen opplegget fra tidligere treninger, begynte hun å pipe av iver – så siste slag ble veldig bra.

Tilbakemeldingen fra figurantene var at Ficus økte i intensitet etter hvert som vi gikk fremover i løypa, det sier meg at jeg gjør riktig i å trene på dette – fordi hun bare trenger erfaringen. Så nå blir det ”harejakt” i runderinga i tiden fremover ;)

Noe annet som jeg brukte før, var at hun fikk se figurantene forsvinne ut i terrenget – og det giret henne sinnsykt – kanskje jeg skal prøve det også av og til....?

Takk for hjelpen alle 3 :) Jeg er egentlig ganske fornøyd med økta ;))

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...