Gå til hovedinnhold

Ficus på ”voksen” utstilling

I går var Ficus og jeg på vår første ordentelige utstilling. - Det er akkuratt så kjedelig som jeg egentlig synes at utstilling er....... ;)


Vi hadde fremmøte 09.00, men var vel ikke i ringen før 11.00......
Det var lenge å vente. Ficus fikk ikke hilse på så mange hunder – bare en liten groenendal valp og Bizo – som hun forøvrig prøvde å storsjarmere. Det var tydelig at det var en hun både kjente og likte ;)
Den lange ventingen til tross så gikk det ikke så aller verst i ringen. Joda hun galoperte bittelitt og hun satte seg noen ganger – men ikke så mye som jeg hadde forventet. Det hadde heller ingenting å si – for dommeren hadde bestemt seg nesten før vi kom inn i ringen. Jeg forstod allerede på første setning at vi ikke kom til å få noen premiering av betydning – og det stemte, det ble gult på Ficus fordi kroppen var for lang i forhold til rasestandarden, sa han. Men ellers var kritikken bra – med exelent temperament :)


Jeg fikk ”trøst” av den andre face rase eieren – fra Mandal, med en hund som egentlig var ganske lik Ficus i farge. De fikk Championatet – og det unner jeg dem. Jeg måtte ikke gi opp etter ett forsøk på utstilling, sa hun – dommerne er så forskjellige ;) Det er jo noe jeg vet fra tidligere også, men jeg skal ærlig innrømme at jeg i alle fall hadde forventet blått.... ;)

Ja, ja bedre lykke neste helg – da har jeg lovet Eivind å bli med til Kristiansand – så derfor meldte jeg på på utstilling der også :)

Kommentarer

Mai sa…
Elegant du var Ghita =0)

Klem Søss
Kari Anne sa…
For ein teit dommar! For lang, liksom...

Pytt pytt, neste dommar er sikkert klokare og gir dåkken rød ;-)
Anonym sa…
Hei! Kjekt å se dere på Orre :) Hera hadde for myk pels. hehe. Dommeren hadde ivertfall rett i det med temperamentet på Ficus! Han er bare så søt :)) Vi skal også til kr.sand, så vi ses sikkert der også :)

Hilsen Kristin
Ghita sa…
Takk Mai - visste ikke at du også var her! :)

Får håpe du har rett Kari Anne - trenger en blå for å få agilitycampionat vet du.... Og for meg er hun verdens vakreste - og skjønneste - og herligste og snilleste osv.... uansett hva dommerne sier ;P

Dommeren har nok rett i at hun er litt lang også Kristin, men jeg har enda aldri sett en så kvadratisk face rase som han vil ha ;)Skal se etter deg i Kr.sand - lykke til hvis jeg først ser dere etter utstillingen ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...