Gå til hovedinnhold

On the road again....

Campingvogna ble klargjort i forrige uke, og vi la i vei tidlig fredag ettermiddag. Det ble ganske visst litt seiner en vi hadde tenkt pga at vi ventet på aggregatet som ankom butikken i stavanger 12.30, men før rushet startet var vi på vei.

Det var rart å dra avgårde med bare to hunder.... - og det var rart å være på veien igjen, men faktisk så trives vi. Jeg hadde vel egentlig ikke trodd at vi skulle nyte campinglivet sånn som vi gjør. Det sosiale har nok mye å si - og at vi reiser sammen med så mange kjekke folk :)

Vi tok det rolig nedover, hadde god tid. Vi ankom derfor i 18.00 tida, og så var det bare å nyte resten av kvelden.

Lørdagen var totalt avslappning for meg, jeg bare ruslet rundt og koste meg. Hadde noen små treningsøkter med Ficus, der vi trente litt apport med innkomst og på plass, er ganske fornøyd. Hun vimset noe, men med såpass forstyrrelser på ny plass, så var det som forventet;)

Da stevnet var ferdig for dagen trente noen av oss utstilling – og vi fikk proff hjelp! Det var så kjekt å endelig forstå litt av dette gamet også, for det følte jeg at jeg gjorde nå. Jeg forstår hvorfor det er så viktig å kunne handle en hund i ringen – det er stor forskjell på erfarne og uerfarne førere – og det gir resultater ja ;)
- Så nå har vi fått enda mer å trene på.....

Søndagen skulle Ficus stilles ut. Jeg var så spendt at sommerfuglene flakset i magen – trodde ikke jeg ville være det i en slik setting, men jojomen! Rett før vi skulle i ringen spøy Ficus selvfølgelig, så hun var noe slapp da hun skulle vises frem. Likevel fikk vi bra kritikk. Litt trekk for bevegelser og noen andre småting fordi hun er uferdig enda – og det er helt greit :) Vi fikk Exellent - og rødt, det er jeg godt fornøyd med etter forrige helgs ”nedtur” ;)

Dewey og Eivind fikk vel ikke de resultatene de ville ha. Lørdagen var ikke bra, men søndagen vant laget (med NM napp) og så hadde de en 3 plass i hopp. Jeg synes likevel de jobbet bra, med så mange løpetidstisper i området. Eivind hadde god kontroll på gutten søndag. Lørdag var litt mer håpløs – en gang tisset Dewey til og med på Eivind mens de satt på huk før start – Eivind var ikke mye blid da...., men det var nok ett uhell for Dewey er ikke en hund som normalt gjør slike ting. Dette resulterte i tøyvask for meg, men med god tørk så var buksa klar til neste dag :)

Ellers tror jeg samtlige i klubben hadde minst ett godt løp – og det er jo kjekt! Vil likevel fremheve Silje 12 år (datter til Johnny og Merete) og Henriette 13 år (datter til Rune og Kristin) de hadde hver sin dag med knalløp med sheltiene sine. Også eldstemann i klubben - Jan hadde noen nydelige løp med den nye hunden sin Win – og faktisk også med Monty! Godt jobba alle sammen! :)

Kjenner det kribler etter å løpe når jeg ser alle de andre, men vi må nok trene litt mer føring først.... så derfor var vi å trente litt i går kveld. Det gikk ikke så aller verst. Ficus klarte å jobbe selv om Dewey gikk i banen med Eivind – og det hadde jeg på forhånd aldri trodd! Ok, hun var litt ukonsentrert men det tilgir jeg henne! Vi trente litt feltnedgang og slalom + inngang. Etterpå trente vi litt på egen hånd – da må jeg ha vist henne feil, for hun hoppet bare opp på tunellen... - jeg var faktisk nesten redd hun skulle skade seg. Ficus er ikke helt hindersikker på alle hindere fra begge sider enda, men det kommer seg og det er tydelig at hun synes agility er gøy :) Helt til sist trente vi litt føring, og jeg fikk noen tips av Eivind – de funket! Så da gjelder det ”bare” å huske det til neste gang da..... ;)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...