Planene var igjen klare for treningen, men..... Vi var 3 ekvipasje ut, og jeg så hvor tett det var blitt på Sviland, så dermed ble jeg noe betenkt over den opprinnelige planen min. Var redd det ville bli for vanskelig med diverse forskjellige figuranter, i nytt meldingsterreng - som var så tett. Jeg kunne selvfølgelig valgt ”lilleskogen” – men jeg ønsket å teste Ficus i vanskeligere terreng nå. Så etter å ha sett de to første ekvipasjene – og hva som ble vanskelig for dem, konfererte jeg litt med Helen og vi la en liten ”slagplan” for meg og Ficus.
Vi startet i ”feil ende” av den store runderingsløypa – det vil si helt nytt terreng for Ficus – for så langt har vi enda ikke kommet på runderingene våre ;) Grunnen var at vi mente det var litt mindre tett her, en i starten av runderingsløypa – i alle fall på den ene sida ;)
For å få riktig retning på runderinga gikk vi først ett stykke forbi der vi skulle starte og så snudde vi og gikk tilbake – Ola og Ketil som også var på midtlinja forstod ingen ting ;))
Vi startet med ”haugen”, nesten på toppen der lå Sven Magnus. Ficus gikk litt ut, snudde seg og så spørrende på meg. – Jeg sa ”joda jeg mener det” - ”runder”. Hvorpå hun satte avgårde! Jippi!! Hun kom fint med melding og føyk ut på påvisning. Sven Magnus sa hun var litt nølende før hun tok bittet, men hun var ok inne hos meg.
Neste funn skulle vært på Morten - ute på myra. Her hadde Ficus ett langt fint slag, men hun fant ikke Morten. Vi sendte på Sven Magnus igjen og hun gikk enda en gang opp på haugen men nå fra en annen kant – og litt lengre frem i løypa. Jeg var litt kjapp med klikket denne gangen, og hun slapp i det jeg klikket. Ikke helt fornøyd med det.....
Så fikk Ficus funn på Morten etter et nydelig slag og en nydelig melding og påvisning. Ny sending på Sven Magnus, som nå lå oppe i skråningen. Ficus lette tydelig etter spor denne gangen og jeg kaldte henne derfor inn, sansynligvis rett før hun fant sporet (Sven Magnus sin observasjon). Jeg sendte henne igjen uten resultat – men Helen mente at jeg ikke skulle presse henne mer og heller sende på motsatt side – så det gjorde jeg. Fint funn, melding og påvisning hos Morten. Neste gang jeg sendte på Sven Magnus gikk hun igjen kort, men nå ville jeg ikke ”la henne slippe billig unna”. Vi forflyttet oss derfor bare litt fremover og hun fikk påvirkning i form av klapping. Nå føyk hun ut, gjorde funn og kom med melding. Hun slapp ganske visst i tidligste laget – og på en lettere plass hadde jeg ikke godtatt denne meldingen – det sa jeg også til Helen. Men fordi hun nå hadde jobbet lenge uten funn på denne siden og alt annet var bra, lot jeg henne få gå på påvisning. MEN dette må jeg være veldig forsiktig med i fremtiden - hvis ikke får jeg nok ett problem.... Helen stilte meg i den anledning noen spørsmål som satte hjernecellene igang – og jeg skal teste ut noen av disse ”teoriene” i morgen - har jeg tenkt;)
Sven Magnus ga meg også noen råd – som jeg har tenkt å følge... ;)
Er totalt sett veldig fonøyd med *udyret* mitt på denne treningen. Til og med Ola lurte på hva jeg hadde gjort med hunden min, siden hun jobbet så kolosalt bra! :D
Vi startet i ”feil ende” av den store runderingsløypa – det vil si helt nytt terreng for Ficus – for så langt har vi enda ikke kommet på runderingene våre ;) Grunnen var at vi mente det var litt mindre tett her, en i starten av runderingsløypa – i alle fall på den ene sida ;)
For å få riktig retning på runderinga gikk vi først ett stykke forbi der vi skulle starte og så snudde vi og gikk tilbake – Ola og Ketil som også var på midtlinja forstod ingen ting ;))
Vi startet med ”haugen”, nesten på toppen der lå Sven Magnus. Ficus gikk litt ut, snudde seg og så spørrende på meg. – Jeg sa ”joda jeg mener det” - ”runder”. Hvorpå hun satte avgårde! Jippi!! Hun kom fint med melding og føyk ut på påvisning. Sven Magnus sa hun var litt nølende før hun tok bittet, men hun var ok inne hos meg.
Neste funn skulle vært på Morten - ute på myra. Her hadde Ficus ett langt fint slag, men hun fant ikke Morten. Vi sendte på Sven Magnus igjen og hun gikk enda en gang opp på haugen men nå fra en annen kant – og litt lengre frem i løypa. Jeg var litt kjapp med klikket denne gangen, og hun slapp i det jeg klikket. Ikke helt fornøyd med det.....
Så fikk Ficus funn på Morten etter et nydelig slag og en nydelig melding og påvisning. Ny sending på Sven Magnus, som nå lå oppe i skråningen. Ficus lette tydelig etter spor denne gangen og jeg kaldte henne derfor inn, sansynligvis rett før hun fant sporet (Sven Magnus sin observasjon). Jeg sendte henne igjen uten resultat – men Helen mente at jeg ikke skulle presse henne mer og heller sende på motsatt side – så det gjorde jeg. Fint funn, melding og påvisning hos Morten. Neste gang jeg sendte på Sven Magnus gikk hun igjen kort, men nå ville jeg ikke ”la henne slippe billig unna”. Vi forflyttet oss derfor bare litt fremover og hun fikk påvirkning i form av klapping. Nå føyk hun ut, gjorde funn og kom med melding. Hun slapp ganske visst i tidligste laget – og på en lettere plass hadde jeg ikke godtatt denne meldingen – det sa jeg også til Helen. Men fordi hun nå hadde jobbet lenge uten funn på denne siden og alt annet var bra, lot jeg henne få gå på påvisning. MEN dette må jeg være veldig forsiktig med i fremtiden - hvis ikke får jeg nok ett problem.... Helen stilte meg i den anledning noen spørsmål som satte hjernecellene igang – og jeg skal teste ut noen av disse ”teoriene” i morgen - har jeg tenkt;)
Sven Magnus ga meg også noen råd – som jeg har tenkt å følge... ;)
Er totalt sett veldig fonøyd med *udyret* mitt på denne treningen. Til og med Ola lurte på hva jeg hadde gjort med hunden min, siden hun jobbet så kolosalt bra! :D
Kommentarer