Hadde to (egentlig 3) alternativer for treningen denne onsdagen, derfor spilte det ingen som helst rolle for meg hvor jeg skulle trene – eller hvem jeg skulle trene med. Det ble til at vi trente i ”lilleskogen” og da ville jeg ha innlagte blindslag i runderinga.
Vi kom litt seint avgårde, (Ficus var ute på tur med Eivind og Dewey ;) men var på plass 3 over 18.00.
Vi var derfor sist ut og ble også bedt om å være med på fellesdekken og som forstyrrelse på en apellprøve – og da kjente jeg litt sommerfugler i magen. Det er en stund siden vi har trent på ”fellesdekk” – og aldri med fremmede hunder. Derfor sa jeg til Tone at jeg ville stå forran Ficus – slik at vi ikke risikerte at hun ødela for noen. Hun lå fint – også da en hund reiste seg, men da den kom helt bort til henne klarte hun ikke å ligge. Det er jeg selvfølgelig ikke fornøyd med – men jeg kunne vel ikke regne med annet.... ;P
Som forstyrrelse var hun ganske ok – men merker at hun er ung enda :)
Etter apellprøven var det vår tur. Ficus fikk se figurantene gå ut fra parkeringsplassen og så startet vi. Første figurant gikk veldig bra – jeg hadde glemt å gi noen instrukser, men vi reddet oss i havn likevel. Andre figurant ble ett utilsiktet blindslag – hvorfor vet jeg ikke – det så ut som om hun gikk langt nok ut. Hun ble forresten sendt to ganger her, da hun gikk for kort første gang.
Resten av økta gikk ganske greit. Hun fikk bare ett planlagt blindslag fordi hun fikk to uplanlagte... ;)
Jeg er egentlig ganske fornøyd med økta. En gang valgte jeg å sende henne på nytt – da slapp hun bittet inne hos meg. Egentlig var jeg litt ambivalent til denne ”feilmeldingen, men siden jeg vet hvilken hund jeg har, måtte jeg bare.... Grunnen til at jeg var ambivalent er at det var funn - etter et av de utilsikta blindslagene, og hun hadde jobbet bra... Likevel er meldingen viktigere en funnet tenkte jeg lynraskt (ikke i virkeligheten selvfølgelig, men i denne settingen).
Jeg må også tilstå at jeg klarte å klikke i det hun slapp en av gangene – og jeg er temmelig sikker på at det var gangen før hun slapp helt. Det er derfor skummelt å tillate små ”feil” som egentlig er ganske viktige, tenker jeg.
Jeg ser at jeg nok må velge ut hva jeg vil belønne/ikke belønne når sånt skjer. Det er ikke så lett for det kan jo skje når som helst – egentlig. Så her må jeg gi Tone rett. Det er ikke lurt å kjøre for mange nye ting på en gang. Samtidig er det ikke skjedd noen stor skade for vårt vedkommende – men det er fordi jeg vet hva jeg vil ha – og hva jeg derfor vil belønne.
En annen ting jeg glemte var jo å trekke inn figurantene mens ficus så på, de gangene hun fikk blindslag – uten at det var med vilje. Søren også! Det er nok en av grunnene til at hun dabbet av litt på slutten av økta, for på forrige trening girte hun seg opp av slike blindslag. Men ok. Jeg lærte noe av det, men det er jammen vanskelig å huske alt!! ;P
Fikk forresten enda et bevis for at jeg fort kan bli ”for mye” for Ficus. Hver gang det var påvisning så skulle jeg løpe sammen med henne ut. Dette forvirret henne kolosalt – og hun ble bare opptatt av meg. Det er jo ikke det jeg vil ha. Så til slutt ba jeg Tone holde meg fast hvis jeg ikke klarte å forholde meg rolig (– men det gjorde jeg:) Og nå gikk det bedre! Ficus føyk ut på påvisning når jeg sa ”vise” – hver gang :)
Vi avsluttet med en lydpåvirkning på siste slag – da tror jeg Ficusen var sliten (Kanskje ikke så lurt med lang tur før trening heller..... ;))
Takk for hjelpen til figurantene Morten og Ola, og Midtlinjestyrer Tone. Det ble en lærerik økt – for meg ;)
Vi kom litt seint avgårde, (Ficus var ute på tur med Eivind og Dewey ;) men var på plass 3 over 18.00.
Vi var derfor sist ut og ble også bedt om å være med på fellesdekken og som forstyrrelse på en apellprøve – og da kjente jeg litt sommerfugler i magen. Det er en stund siden vi har trent på ”fellesdekk” – og aldri med fremmede hunder. Derfor sa jeg til Tone at jeg ville stå forran Ficus – slik at vi ikke risikerte at hun ødela for noen. Hun lå fint – også da en hund reiste seg, men da den kom helt bort til henne klarte hun ikke å ligge. Det er jeg selvfølgelig ikke fornøyd med – men jeg kunne vel ikke regne med annet.... ;P
Som forstyrrelse var hun ganske ok – men merker at hun er ung enda :)
Etter apellprøven var det vår tur. Ficus fikk se figurantene gå ut fra parkeringsplassen og så startet vi. Første figurant gikk veldig bra – jeg hadde glemt å gi noen instrukser, men vi reddet oss i havn likevel. Andre figurant ble ett utilsiktet blindslag – hvorfor vet jeg ikke – det så ut som om hun gikk langt nok ut. Hun ble forresten sendt to ganger her, da hun gikk for kort første gang.
Resten av økta gikk ganske greit. Hun fikk bare ett planlagt blindslag fordi hun fikk to uplanlagte... ;)
Jeg er egentlig ganske fornøyd med økta. En gang valgte jeg å sende henne på nytt – da slapp hun bittet inne hos meg. Egentlig var jeg litt ambivalent til denne ”feilmeldingen, men siden jeg vet hvilken hund jeg har, måtte jeg bare.... Grunnen til at jeg var ambivalent er at det var funn - etter et av de utilsikta blindslagene, og hun hadde jobbet bra... Likevel er meldingen viktigere en funnet tenkte jeg lynraskt (ikke i virkeligheten selvfølgelig, men i denne settingen).
Jeg må også tilstå at jeg klarte å klikke i det hun slapp en av gangene – og jeg er temmelig sikker på at det var gangen før hun slapp helt. Det er derfor skummelt å tillate små ”feil” som egentlig er ganske viktige, tenker jeg.
Jeg ser at jeg nok må velge ut hva jeg vil belønne/ikke belønne når sånt skjer. Det er ikke så lett for det kan jo skje når som helst – egentlig. Så her må jeg gi Tone rett. Det er ikke lurt å kjøre for mange nye ting på en gang. Samtidig er det ikke skjedd noen stor skade for vårt vedkommende – men det er fordi jeg vet hva jeg vil ha – og hva jeg derfor vil belønne.
En annen ting jeg glemte var jo å trekke inn figurantene mens ficus så på, de gangene hun fikk blindslag – uten at det var med vilje. Søren også! Det er nok en av grunnene til at hun dabbet av litt på slutten av økta, for på forrige trening girte hun seg opp av slike blindslag. Men ok. Jeg lærte noe av det, men det er jammen vanskelig å huske alt!! ;P
Fikk forresten enda et bevis for at jeg fort kan bli ”for mye” for Ficus. Hver gang det var påvisning så skulle jeg løpe sammen med henne ut. Dette forvirret henne kolosalt – og hun ble bare opptatt av meg. Det er jo ikke det jeg vil ha. Så til slutt ba jeg Tone holde meg fast hvis jeg ikke klarte å forholde meg rolig (– men det gjorde jeg:) Og nå gikk det bedre! Ficus føyk ut på påvisning når jeg sa ”vise” – hver gang :)
Vi avsluttet med en lydpåvirkning på siste slag – da tror jeg Ficusen var sliten (Kanskje ikke så lurt med lang tur før trening heller..... ;))
Takk for hjelpen til figurantene Morten og Ola, og Midtlinjestyrer Tone. Det ble en lærerik økt – for meg ;)
Kommentarer