Gå til hovedinnhold

Rundering med fastbittmelding

Hadde ikke mye lyst til å dra på trening i går – regnet datt ned. Men jeg hadde melt meg på og vær er ingen grunn til å unndra seg trening...., lastet i stedet masse regntøy i bilen og la avgårde...
Etter å ha passert strømsbrua tror tror jeg det var ca 15 cm vann på veien! Jeg har aldri opplevd makan – her hjemme. Men overraskende nok – da vi kom til Sviland, var det ikke vått engang! Vi fikk derfor en utrolig flott trening – både værmessig og ellers ;)

Vi var 4 som skulle rundere og 2 som skulle gå spor i går. Runderingen gikk unna som en drøm – vi kunne alle ha fått to økter hver så bra gikk det – for alle :) Runar og Morten valgte 2 økter, mens Ketil og jeg valgte å stå over andre økt. Jeg fordi jeg var veldig godt fornøyd med første:)

Vi startet med ett lett slag og med løsbitt, det gikk ganske bra. Så byttet vi til fastbitt. Ficus meldte fint hos begge figurantene. Det eneste de måtte gjøre var å holde hendene ned mot bakken – så tok hun bittet fint selv. Ketil sa hun virket litt overrasket første gangen. Men det gjør ingenting – hun gjorde det hun skulle i alle fall ;) Vi runderte i skogsløypa på Sviland og da vi kom til myra begynte samtlige hunder å tulle. Også Ficus. Det ble derfor 3 blindslag på henne før jeg endelig klarte å få henne inn til meg, få roet henne litt ned og så sendt henne direkte på Morten som lå figurant på motsatt side av myra. Avsluttet deretter med Ketil midt i bakken opp mot haugen. På dette siste slaget måtte Ficus ha hjelp til å ta bittet - resten gikk bra ;)

Det tullet som jeg fikk her, er nok mye min egen skyld. Jeg hadde ingen plan klar for hva jeg skulle gjøre hvis hun gjorde feil i runderingen.... (ja veldig dumt...., men fokuset mitt var jo på meldingsbiten denne dagen – ikke selve runderinga egentlig....  Det er sånt som kan skje når man kjeder øvelser – eller deler av øvelser, og ikke bare trener momenter. Det gjør ingen ting, jeg vet om det ;)
Likevel til tross for dette, så er jeg veldig, veldig fornøyd med økta. Det jeg fokuserte på gikk nemlig veldig bra! Ficus gjorde ikke antydning til å slippe bittet inne hos meg, jeg så til og med at hun beit fastere når hun nærmet seg meg ;) og den ene gangen da hun slapp bittet (i myra) plukket hun det opp igjen med en gang og kom fint inn til meg med det likevel – og da må jeg si at jeg tror hun er begynt å forstå hva dette går i :)

Noe lærdom tok jeg likevel med meg: Vi må trene mer på at hun også skal ”gidde” å gå opp på topper/ hauger. Det går bra når hun er opplagt, men hun prøver å jukse litt når hun blir sliten.... ;) – ser det ut til....  - Dette har jeg også observert før – så nå er det kanskje på tide å ta tak i det....? Tror egentlig ikke det blir ett problem – det kommer med erfaringen.

Etter at alle hadde trent på det de ville, trente vi fellesdekk. Det var Ficus, Storm og Packy som lå i dekk. Ficus lå fint hele tiden – til tross for at hun ikke har ligget med fremmede hunder før – og ikke med såpass mye forstyrrelser, alle var med for å se på ;) Jeg var synlig for henne – men hun lå så avslappet at jeg like godt jeg kunne ha vært i skjul ;)  Jeg valgte å gå inn og belønne en gang, da synes jeg det hadde vært vel mye forstyrrelser for lille trollet. Men jeg er stolt over hvor fint hun lå! :) Hundene lå i mer en 5 minutter. Belønningen i dag var ”bare” doggiezenn og litt konglek etterpå. Så lite belønning har hun sjeldent fått i denne settingen – men den må jo også trappes ned..... Neste gang må jeg derimot gi henne maks belønning, tror jeg – så vi ikke ødelegger den fine dekken vi har :)

Da vi kom opp fra ”apellplassen” var Helen og Mist kommet, så da gikk vi (Gro Elin, Storm, Ficus og jeg) en liten tur sammen med dem. Ficus fikk litt tilsnakk fra Mist noen ganger, men de har truffets før i andre samenheng og det gikk ganske bra etter hvert. Det virker med andre ord ikke som om Ficus tar skade av det.
Tusen takk for hjelp og en flott treningskveld alle sammen; Ola, Morten, Runar, Ketil og Gro Elin – og for turen, Helen :)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...