Gå til hovedinnhold

Vi trener og vi trener.... ;)

Har ikke fortalt det til noen enda – men fredag trente vi på ”Hoppstå” – Ficus og jeg, og den ble perfekt!! :) Det er en av øvelsene som inngår (selvvalgt) i Thomas-treningen og som vi har slitt litt med. Så lot vi øvelsen ligge en stund og plutselig på fredag så tilbød vesla atferden helt av seg selv! Jeg var lynrask med å ”fange” den – og det ble det hun stort sett tilbød resten av treningen – men gjør det noe når det ble så bra! :D

Vi trente på de ”vanlige” tingene også (først) og stort sett var jeg fornøyd både med fri ved fot, innkalling og apport. Hun er begynt å følge meg bakover også når jeg går fri ved fot :) Tror Ficus blir rå på apporten når vi (jeg) bare blir helt fornøyde – en gang i fremtiden.... ;) Hun elsker å apportere. 
Det eneste jeg ikke var 100 % fornøyd med var innkomsten på innkallingen – den ble overraskende nok veldig skjev....

Dewey fikk også en økt – før de dro til Bergen. Her var det ”rute” og rally vi trente. Ruten sleit vi med en stund – og jeg må innrømme at jeg tok alt jeg har av kunnskaper i bruk – og jammen ble det en løsning før vi gav oss! Problemet var å få han midt i ruta – han vil bare stille seg bak en kjegløe – eller berøre den – slik vi tidligere har trent..... Vi har trent på rute mange ganger før – men jeg synes ikke det er noe monn i det vi har gjort – og det irriterer meg sinnsykt når jeg ikke ser noen som helst fremgang.  (Brukte da musematte). Fredag gikk jeg tilbake til ”gamlemåten” og rett og slett ”lurte” han til å gå i midten av ruta. (la en leke i midten av ruta, så godbiter - og så fjernet jeg hjelpen). Dette gjorde jeg et par ganger og så begynte jeg å ”shape” når han gikk frivillig til midten. Det ble veldig bra – får bare håpe han husker noe av det neste gang vi skal trene... Det var i alle fall fremgang denne gangen :)

Oppdager nå når jeg sitter og skriver at jeg faktisk er begynt å bruke litt såkaldt ”hjelp” i en del momenter og øvelser – hvis jeg ikke freshaper eller fanger atferder. Og at jeg har fått utrolige raske resultater ved å gjøre det – om det sitter ”for altid” vil jo fremtiden vise, men så langt er jeg utrolig fornøyd med det jeg har fått til. Det jeg er veldig bevisst når jeg gjør dette, er at hjelpen skal være maks 3 ganger (helst mindre!) – før jeg begynner å shape. Funker ikke dette så gjør jeg noe feil. NB! Det er uansett alltid viktig at hunden kan alle delmomentene i øvelsen før man setter øvelsen sammen - ellers kan man ikke forvente ønsket resultat.

Ellers trente vi på kjegleøvelsene i rally – og det var uvandt.... Dewey er en stor, forholdsvis tung, hund og ikke kjappe, lette, Tara... så vi sleit faktisk med å ikke gå på kjeglene!! Han følger meg bra – men har nok ikke så fin fri ved fot som Tara en gang hadde..... (oppdaget jeg nå...;) Plutselig forstår jeg hvorfor de med store hunder går som de går i rally! – En aha opplevelse! (Pst. Jeg har aldri trukket noe for det som dommer – men jeg har undret meg – det gjør jeg ikke lengre ;P)

Så til gårsdagen – da trente Ficus og jeg FASTBITTMELDING på gjenstand! Det gikk så bra at jeg ikke klarte å ta fra henne bittet på slutten ;) Men vi løste den utfordringen også – og hun hadde 3 helt perfekte søk, melding på gjenstand og påvisning, før vi ga oss. Skal innrømme at jeg ikke hadde trodd det skulle gå så bra – men hun har tydligvis begynt å forstå hva hun skal. Jeg startet med løsbitt en gang, før jeg bare ventet henne ut. Etter å ha forsøkt seg på masse rart plukket hun da plutselig fastbittet, da var jeg lynkjapp med å klikke – så hun fikk belønning for å plukke bittet. Etter flere omganger med variert klikking (belønning) måtte jeg inn å justere og vente på at hun kom mot meg med bittet før klikket kom. Hun fikk nemlig et par økter der hun bare ”plukket vilt” og da måtte jeg feile henne – og så hjelpe henne til å lykkes – ved å gå tilbake og belønne på riktig sted. Etter dette ”satt” det som det skulle :) Jeg forventer likevel at vi må igjennom dette noen flere ganger – men bare jeg er flink til å belønne der jeg skal, så tror jeg det skal bli bra :)

Kommentarer

Kari Anne sa…
Eg må innrømme at eg bruker nok langt meir hjelp med Emil enn eg gjorde med Ayla, men eg er også - som du - veldig rask med å ta det vekk igjen. Enten det gjelder target, signalhjelp, gjenstandshjelp eller kva som helst.

Eg er ikkje lenger TOTAL motstandar av hjelp, for det er ikkje alle hundar som har tålmodigheten til frishaping. Emil tipper over i lyd så lett som berre det, mens Ayla elsker å leke Tampen Brenner. Ficus er nok også slik, så du er heldig der :-)

Eg ser også at det Emil faktisk klarer å finne ut sjølv, sitter betre raskare, enn når han må først gjer feil, så rett, eller når han må få hjelp. :-)

Hundetrening er KJEKT!! :-)
Ghita sa…
Tror jammen du Kari Anne, satte fingeren på grunnen til at jeg er begynt å bruke hjelp igjen: Dewey er lett å shape - men blir han frustrert, så skal jeg si det høres!!! Derfor har jeg nok ubevisst brukt hjelp - for å unngå frustraasjonen til Dewey (han klarer ikke å jobbe når han kommer i det moduset.... - noe du kanskje også har erfart?)

Ficus har litt piping - men enda ikke verre en at vi takler det - må bare se opp for at det ikke utvikler seg....!

Helt enig med deg - det hundene klarer selv, bli best - uten tvil!

Ja hundetrening er kjekt - og sååå lærerikt!! :D

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...