Gå til hovedinnhold

Rundering i ”storeløypa” - Vigrestad

Vi delte oss i to lag – og for vår del ble det gjengen fra sist onsdag som kom på samme lag. Ficus var 3 hund ut. Vi startet med flere uplanlagte blindslag (hun gikk ikke langt nok ut) – men jeg hadde også bedt figurantene om å ligge laaaangt ute (på minst 60 meter), så det er for så vidt min egen skyld. Det var også fullt av (minst 3 ;) ”elggroper” der vi trente – og det satte Ficus helt ut. Hun bare snuste og snuste. Fikk til slutt ”presset” henne ut til figurant – hun meldte ok, men var helt uinteressert i belønning etterpå – bare ”snuse, snuse....” Etter dette tullet ba jeg om påvirkning i form av lyd – for å unngå enda mer tull. Nå gikk det bedre.

Alle meldingene var bra – bortsett fra at hun fortsatt må ha litt påminnelse hos Runar – mens hos både Morten og Sven Magnus tar hun bittet helt fint selv. Sven Magnus hadde til og med lagt seg ned med hodet skjult – likevel meldte hun fint :D (Jeg får vektlegge det som er bra!!)

Kort oppsummert fra økt 1:
Jeg er ikke fornøyd med økta som helhet, men veldig fornøyd med meldingen til Ficus.

Etter lunch tok laget vårt først en liten lydighetsøkt, der vi trente litt fritt på det vi ville. Med Ficus trente jeg kort apport, fri ved fot, innkomst og dekk og bli. Hun lot seg forstyrre litt av Massi (som vi trente i nærheten av), men ikke verre en at jeg egentlig er fornøyd :) Dekk og bli er jeg veldig fornøyd med. Her lå hun kjempefint selv om jeg gikk ifra henne og bort for å se på Sven Magnus og Massi.

I andre økt byttet vi løype, så nå var det vårt lag som var i ”100-meter-skogen”. (Løypa fikk dette navnet av oss i går – fordi alle 4 ekvipasjene hadde en vellykket økt her :) Ficus ble nå første hund ut. Vi startet med lydpåvirkning på begge sider (selv om jeg egentlig ikke tror det hadde vært nødvendig ;) Så gikk det slag i slag så lang løypa var – uten mer påvirkning. Ficus fikk forskjellige figuranter – også stående og meldte på alle uten problemer.

I denne økta lot jeg figurantene få godbiter på slutten – noe som så ut til å gire Ficus mer opp. Kanskje det rett og slett er belønningen som ikke har vært god nok?
I tillegg er jo dette den løypa vi har trent mest i – så Ficus er nok trygg her. Jeg undrer meg på om ikke disse tingene har noe å si....

Dette var sansynligvis siste trening før vi tar sommerferie – kanskje jeg får med meg kommende onsdag også...., men planen er å få trent en del overvær i løpet av sommeren. – Har jeg ikke figuranter tilgjenngelig, så bruker jeg bare gjenstander – (derfor jeg har vært så opptatt av å trene melding på gjenstand også – om noen skulle lure....) Tror det kan være med på å løsne opp litt :) I tillegg skal vi trene spor, feltsøk og lydighet – så jeg håper fortsatt på å klare C til høsten ;)
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...
17 kommentarer
Les mer