Gå til hovedinnhold

Agilitytrening

Blir ikke noen ordentlige turer på oss for tiden, siden Dewey skal gå i bånd – og ikke gå for lange turer..., men hundene får 1,5 – 2 timer med tur i bånd hver dag nå – fordelt på to økter. En med meg og en med Eivind. Ficus er derfor litt «på tuppa» for tiden, hun trenger tydelig mer aktivisering. Var derfor og trente litt agility i går (= både fysisk og psykisk trening ;) og ble igjen overrasket over hvor vâr Ficus er på kroppspråket mitt. Først (mens jeg var på treningen) forstod jeg ikke hva det var jeg gjorde feil – siden hun bare kom på feil side av meg uansett hvordan jeg stillte meg. Derfor fortsatt jeg med å gruble på dette hjemme – og kom da frem til at jeg sansynligvis sa forskjellige ting til henne med kroppen min, noe hun er utrolig til å lese... Det er neimen ikke så lett å trene alene nei – uansett hva man trener... Man trenger tilbakemeldinger og hjelp for å finne ut hva man gjør feil.

Da vi så endelig fikk litt flyt i hoppingen (som var det jeg startet med å trene fordi jeg må få kontroll på dette – har jeg erfart....), fulgte hun meg aldeles nydelig. At det ble en del klumsing noen steder er nok helt og holdent min feil – fordi jeg ikke er så flink til å handle enda. Er imponert over at hun både gikk rundt, mellom, inn og ut når jeg viste henne at det var det jeg ville. Kjempefornøyd med det :)

Vi trente også litt felt – både etter hoppingen og da vi flyttet oss til innerste bane (siden det så ut til å komme en del andre folk som sikkert også ville trene;) Feltene var/er ganske bra, men jeg ser jo tendensen til feltoppgangsfeil, så da tar vi tak i det med en gang ;) Derfor shapet jeg henne – for første gang, på labbetouch på feltoppgangen i går – ble i alle fall bra da. Trener ikke helt slik vi har gjort med Dewey, da han tross alt har trent i mange år før vi tok tak i det, og vi derfor måtte starte nyinnlæring på en annen måte på feltoppgangene med han (det ser også ut som om det har hjulpet;) Men prinsippet er det samme – shaping ;) Trente også vanlige feltnedganger – de så heller ikke så verst ut :)

Så trente vi slalom. Jeg kjørte henne litt hardt i går – da hun fikk lite trening dagen før og derfor var i veldig treningshummør :) Hun tok høyreslalomen ganske bra en del ganger. Og da jeg fant frem «vidunderbelønningen» var hun ikke sein om å fatte poenget. Så bare ikke mamma går for fort, tar hun nå hele slalomen også fra høyre side – og selvsagt finner hun inngangen selv, noe som etter min mening er ett must hvis man vil ha en god, selvstendig, slalom. MEN jeg skal innrømme at vi fortsatt har en del å trene på her. Hun kan ikke slalominngangene «around the clock» slik jeg ønsker – men vi jobber videre med saken ;) Jeg kan heller ikke løpe på høyre side enda – eller løpe fra henne på venstre side, men det kommer vel med mer trening – håper jeg.

Vi fikk jammen en rolig kveld etter denne økta ;))

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...