Gå til hovedinnhold

Det årlige Karmøystevnet

I år – som i fjor, lovet jeg Eivind å være med på dette stevnet. Det begynner å bli en tradisjon ;) Det blir det siste agilitystevnet jeg reiser på dette året. Vi kom noe seiner avgårde en beregnet og ble derfor stående en stund på kaia, men, men, sånn er det på fredager – bare å smøre seg med tålmodighet ;)
Det var blitt ganske mørkt da vi kom frem, og derfor så vi ikke hvordan det så ut der vi skulle stå med vogna, men av tidligere erfaringer vet vi det er ganske bløtt enkelte steder og vi nølte derfor med å kjøre bort til anvist plass. Etter så å ha sjekket – og det så bra ut, endte vi likevel med å kjøre oss fast. Eivind kjørte litt for langt frem og der var det dassbløtt..... - dermed satt vi fast.... heldigvis tilbød Rune seg med en gang å dra oss løs og det gikk helt uten problemer siden han har en mye høyere bil en oss :) Så etter litt startproblemer denne fredagen ble det likevel en koselig kveld med gode, gamle – og nye venner :) Jeg la meg ganske tidlig (ca 00.30) men Eivind så jeg ikke noe til før tidligst 03.00.... ;P Han skulle jo ikke løpe denne helgen fordi Dewey er sykemeldt.
Det var nok veldig rart for dem begge å være på stevnet uten å skulle løpe, - men begge taklet det ganske bra :)

Lørdag kom og vi hadde et bra løp i agilityen – som endte med en 1 plass. Eneste sure er at jeg ikke klarte å gå som jeg hadde brifet og dermed fikk vi en oppgangsfeil på feltet på bommen. Ellers var det egentlig ett fint løp – av oss ;P
Hoppen derimot disket vi med glans – jeg rakk ikke å plassere meg og viste derfor feil hinder. Ja, ja...
Eivind fikk gå lagløp med Ficus – det gikk så som så. Mener de kom igjennom med en del feil.

Søndagen disket vi alt. Da var Ficus aldeles på styr. Jeg hadde til og med både luftet henne og latt henne leke med Johnny sine – og noen av Kristin sine, hunder.
Jeg tror nok at det første løpet også her var mye min skyld – Ficus kjeftet på meg fordi jeg ikke sprang fort nok ;P og det ble derfor bare tull... men Eivind sleit med henne på lagløpet og jeg hadde ikke sjangse i hoppløpet – da var det 0 kontroll.... - ja, ja er nok en kombinasjon av unghundfakter, lite trening, stress og sjuk mamma (bechterewen slår til hardt denne høsten i alle store ledd :(

Har forresten også lurt litt på om grunnen til Ficus` uregjerlighet kan ha vært at hun spiste 1/3 gullerotbrød kvelden før – som hun stjal! Det er første gang hun har gjort noe sånt, men vi har byttet fòr til henne og hun virker mer sulten nå enn før – så kanskje det i alle fall er en medvirkende årsak?

Etter en koselig helg på Karmøy, der vi også traff litt familie: Einar, Lene, Ronja og Rose – kom vi oss hjem – ganske tidlig for en gangs skyld, siden vi ikke hadde noen premier å hente denne dagen ;) Men vel hjemme måtte Eivind vaske både bil og campingvogn – det var gjørme langt opp på vinduene på campingvogna! Det tok ca 2 timer å få alt noenlunde reint – så jammen bra vi kom tidlig hjem! Selv ryddet jeg det meste i campingvogna, så nå er det bare litt finpuss igjen så er vogna klar for vinteren ;)

Takk for en (som alltid!) flott og koselig helg på Karmøy :D

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...