Gå til hovedinnhold

Rundering med og uten melding...

Ficus og jeg dro til Vigreskogen for å rundere i går kveld. Vi ble en god gjeng på 7 mann denne gangen – utrolig kjekt å være mange på trening igjen, en onsdag... :)

Ficus ble andre hund ut i den store skogen – da de som kom før oss, ville gjøre andre ting. Vi startet med ett blindslag på vindsida, så skulle det ha vært funn på motsatt side – men Ficus gikk ikke langt nok ut.... etter noen blindslag til (tror det ble 5 totalt...), fikk hun endelig funn av Steffen – det viste seg at han lå laaaangt ute, men det er bare flott at hun får den erfaringen også. Jeg er ikke spesielt glad i at figurantene alltid skal ligge på akkuratt 50 meter. Grei melding og belønning hos Steffen. Så var det Ola hun skulle finne – på høyresiden. Her gjorde hun funn, men kom uten melding :( Det resulterte i at jeg sendte på nytt – og nå kom hun med melding. Da jeg kom ut til figuranten – på påvisning viste det seg at også han lå langt ute, og ikke nok med det, han lå inne i masse vanskelig kratt/avhogde greiner som gjorde at Ficus fikk vanskeligheter med å ta seg frem. Ola sa at Ficus først hadde blitt stående i utkanten av krattet og bjeffet litt, men så hadde hun tatt runden rundt og krabbet opp på han – men ikke meldt.... Da jeg sendte på nytt var det ingen problemer.

Så ville jeg ha enda en figurant – Steffen igjen og nå tok hun bittet, men slapp det på vei inn (jeg tror hun drakk vann av en sølepytt – men det er jo ikke bra....) Sendte enda en gang på nytt og nå gikk tingene som det skulle – men hun var tydelig tørst.

Tilbakemelding fra Ola var at Ficus nok fant terrenget vanskelig og at det var derfor hun ikke meldte – jeg er enig, men nok litt skuffet – da det ikke har skjedd før.

Tilbakemeldingen fra Steffen var at det virket som om Ficus ikke helt visste hva hun skulle gjøre. Hun tok bittet men vimset rundt, før hun løp inn til meg. Her er jeg ikke enig. Jeg er helt sikker på at Ficus vet hva hun skal, men jeg tror hun er i utprøvingsfasen nå – husker at jeg hadde akkuratt det samme med Tara..... Derfor lager jeg ikke noe stort nummer ut av det, men lagrer det sammen med alle andre erfaringer. Så får jeg plukke det frem om det trengs.

I tillegg tror jeg alt tullet som nå dukker opp – i flere settinger, har med alderen å gjøre. Siden det skjer «over alt» tror jeg bare hun driver å tester ut ting – og det skal hun få lov til ;) Hun er akkuratt som en ungdom, tester grenser og lager seg erfaringer :) Så er det opp til meg å passe på at erfaringene blir GODE....

Etter treningen fikk Ficus leke litt med Balder. Skal si hun tok av! Raste rundt som en liten idiot, men hadde det tydeligvis knallkjekt :) Tror nok rotweilere og flatter er noen av favorittrasene hennes ;P

Takk for hjelpen lag 3 + Line og Bjørn Erik ;P ;)
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...
17 kommentarer
Les mer