Gå til hovedinnhold

Sand «felt» søk på Hellestø

I dag var Ficus og jeg helt alene på tur på Hellestø. Det er første gang jeg med viten og vilje har søkt et turområde der jeg visste det ville være mye folk. Og så en så nydelig dag.Var jo reine sommeren ute jo! Det bare måtte kry av mennesker i dag.
Så helt uten mål og mening la vi ut på tur. Ficus var «yberfornøyd» med å få rase avgårde på egen hånd – og jeg hadde litt sommerfugler i magen, for jeg visste ikke om hun ville takle alle møtene alene nå – uten «storebror....» og om hun ville komme på innkalling.... Oppdaget nå at jeg ikke har gått så mye med henne helt alene – løs... Vi har gått ganske mye i bånd alene, men dette ble en helt annen setting.

Jeg hadde ikke behøvd å tenke på det engang. Hun stakk ikke langt, men freste rundt. Kom det andre hunder ville hun hilse, men noen snudde hun hele rumpa til – de ble tydelig litt mye for henne. Storpudler var kjempe skumle....
På tilbakeveien møtte vi en staffevalp på 8 mnd. Den bare måtte hun leke med. Hadde ikke tid til å hilse engang – bare kastet seg i lek. De raste rundt en hel liten evighet – til det kom to rottweilere og ville være med på leken – da ville ikke Ficus mer, noe hun viste med hele seg. Hun virket faktisk sliten...., men jeg tror kanskje det var like mye mentalt som det var fysisk – eller kanskje det bare var varmt?

Etter å ha gått litt til (eieren av staffevalpen tok den i bånd for å få den med seg – og jeg la Ficus i dekk, så de skulle få ett lite forsprang), fant jeg ut at jeg hadde en ball i lomma. Ok, den kan vi utnytte. Jeg la igjen Ficus i dekk og bli, mens jeg gikk et stykke fra og gravde i sanden flere steder, et sted la jeg så ballen godt nede i sanden og gravde over den. Så gikk jeg tilbake og sa søk til henne. Hun raste avårde og jobbet knallbra – brydde seg ikke om at det kom hverken mennesker eller hunder i nærheten. Jeg må tilstå at jeg faktisk ble imponert selv, for dette gikk over alle mine forventninger. Jeg skulle egentlig bare se hvordan hun reagerte! Da det gikk såpass bra første gangen og hun viste meg at hun ville mer, gjentok vi det samme to ganger til. Og hun søkte sikrere for hver gang. På siste søket kom en hund helt bort til henne (i laaaangt bånd) Ficus fant ballen, ga den til meg - og satte så igang og leke med den andre hunden. Da de hadde fått nok, la jeg henne igjen i dekk slik at de skulle kunne komme se litt vekk før vi gikk rolig videre. Hun var helt utrolig å ha med seg alene.. Overraskende lydig faktisk! :D
Etiketter:

Kommentarer

Anonym sa…
Så kjekt å oppleve det. :-) Blir ekstra fornøyd og stolt da. Godt tips det med ballen, å grave forskjellige hull og legge ned en ball i en av de.. Det skal jeg jammen prøve. :-)Hilsen Renate
2. oktober 2011 kl. 17:24
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...
17 kommentarer
Les mer