En liten høsttur
Våre 4 hunder: Aussiene Dewey og Amie, Terven Kahrma og FR Pyrren Ficus
Det er klart at Ficus og Dewey reagerer litt når Amie og Kahrma kommer/reiser fra oss her hjemme – selv om det egentlig også er våre hunder. Det var jo bare tredje gang Ficus og Amie treffes – og det har så langt ikke vært særlig vellykket. Da de kom, satte Ficus (som vanlig) i vinduet og hun kjente dem fort igjen. Det ble en blanding av forventningspiping og knurring. Henholdsvis til Kahrma og Amie...
Ute på nøytral grunn har det gått ganske bra, men ikke hjemme.... Så jeg/vi har vrengt hjernen for å finne en god løsning. Problemet er nemlig at Maias hunder ikke er særlig glad i å være alene – og vi synes det blir feil å sperre Ficus og Dewey vekk, fordi om de to andre hundene kommer hjem. De takler det, men jeg har liten tro på at situasjonen da vil bli bedre. Så det vi endte opp med, var en valpegarde inne i stua vår, og der byttet vi på å legge Ficus og Amie. I tillegg måtte vi dekke til med tepper, for ellers fløy de to jentene rett i synet på hverandre, til tross for garden... Det var ikke særlig kjekt de første dagene.
Så bestemte Maia og jeg oss for å ta alle med på tur og se hvordan det gikk ute. Joda etter ett par klinsjer mellom jentene så lekte de faktisk ganske bra! Det vi etter hvert observete var at Kahrma var en trigger mellom jentene, så hun ble holdt litt i bånd og da gikk det overraskende mye bedre. Rart, for vi har jo hele tiden bare ment at hun oppfører seg som «politi» mellom dem – og det gjør hun nok også, men det virker som om signaler som blir sendt mellom alle 3 jentene fører til at de to yngste braker sammen.
Vi fortsatte i alle fall med å dekke til garden inne og lot kun de yngste jentene få hilse ute. Jeg hadde blant annet en fin dag på Sviland alene, sammen med alle 4. Det gikk veldig bra – helt til jeg kastet baller. Da fløy Amie og Ficus i synet på hverandre etter en stund, noe jeg tror kommer av at stressnivået økte betraktelig hos hele gjengen da jeg kastet ballene. I starten var det mer søk etter ballene og det gikk derfor mye bedre. Jeg gjorde absolutt ingenting da jentene slåss. Bare la ballene i lomma og gikk ifra dem. Heldigvis så blandet ikke Kahrma og Dewey seg inn heller (de var mer opptatt av meg og ballene jeg hadde i lomma ;) og etter 1 minutt var jentene venner igjen og lekte som bare det, noe jeg er veldig fornøyd med :)
I bildene under synes jeg man kan lese mye komunikasjon hundene i mellom.....
Lek løser nesten alltid opp stemningen ;)
Juhu. Dewey vil leke med oss!
4`er-banden klarer endelig å være litt i ro.....
Så på slutten av uka spurde jeg Maia om vi skulle slippe de to yngste alene i hagen – og det gjorde vi – etter at de hadde vært på tur sammen. Dette gikk veldig bra! Dagen etter gjorde vi det samme, men da tok jeg også sjangsen på å slippe dem sammen inn... Det gikk nesten knirkefritt. Vi måtte ta vekk Kahrma litt, så enda en gang så vi at det var hun som laget «trøbbelet» mellom de yngste. Da vi fikk kontroll på henne så det slik ut som på bildet under – etter en laaaaang dag med agility ;)) Alle 4 hundene gikk løse sammen hjemme! Så kjekt at vi endelig lykkes, men det tok tid og vi var veldig klar på at det måtte det få gjøre også.
Meg, Ficus og Amie
Neste dag reiste Maia og hundene hjem, og jeg er forberedt på at vi må gjennom en lignende runde neste gang de kommer hjem – men jeg håper det går fortere å få dem til å bli venner da :)
Noe annet jeg lurer på, er om en løpetid kan forandres når den først er i gang. Vi var omtrent sikre på at Ficus hadde fått løpetid den dagen Maia og Co kom hjem – og det stemte også perfekt med forrige løp, men da Kahrma og Amie kom i hus virket det som om noe forandret seg, og nå etter nesten 2 uker virker det ikke som om hun har løpetid. Vi merker jo godt på Dewey når ting er på gang.... ;)
Så dette er rart synes vi.
I helgen som var har det vært agilitykonkurranse på Åsen, og to av våre hunder ble Rogalandsmestere! Kahrma i klasse 3 stor og Ficus i klasse 1 mellom. Dewey kom på 3 plass i klasse 3 stor. Jeg er litt lei meg for at jeg ikke kunne gå med Ficus selv, men jeg kan bare ikke ta sjangsen på en ny runde med skader. Kneet mitt må få bli helt legt nå, ellers ryker vel B – godkjenningen neste år, så jeg skal klare å holde meg i ro til det er i orden. Dermed var jeg skriver hele helgen – ikke så bra for kroppen det heller (ikke bra å sitte i ro så lenge...), men det var likevel det som ble best for meg slik situasjonen nå er.
Ellers fikk de alle 3 noen bra plasseringer i helgen.....
Lørdag:
Kahrma: disket alt denne dagen...
Dewey: 2 plass i agility kl 3 S og 1 plass i hopp med Cert i kl 3 S
Ficus disket begge de individuelle løpene, men kom igjennom lagløpet.
Søndag:
Kahrma 1 plass i agility kl 3 S og 2 plass i hopp kl 3 S, laget kom på 1 plass :)
Dewey 3 plass i agility kl 3 S og disk i hoppen, samme lag som Kahrma (- men Dewey disket...)
Ficus 2 plass i agility kl 1 M (med napp = feilfritt :)) og 3 plass i hopp kl 1 M – her fikk de en vegring på nest siste hinder. Hun gikk også feilfritt på lag, men laget disket....
Stolt av hundene våre og av Maia og Eivind.
Men må også si at jeg er imponert over Einar (vår yngste sønn) og Cola (puddel, på 2 år) som startet å løpe denne helgen etter bare ca en uke med trening! Einar har nettopp overtatt Cola og hun har ikke trent agility før. De kommer til å bli gode! (Einar er også ganske fersk i gamet....;) De kom igjennom både lagløp og individuelle løp. Veldig bra!
Kommentarer