Gå til hovedinnhold

Fredagstrening

Ja, ja. Vi gjør det beste ut av tingene nå. I går ble det igjen en liten treningsøkt på Ficus bestående av stå under marsj (yberfornøyd :), fri ved fot (ganske bra :) - og apport (kommer seg :) – som hovedtrening. Så avsluttet vi med ett sandfeltsøk (som jeg kaller det) og denne gangen hadde Ficus funnet alle 3 gjenstandene på under 3 minutter. Hun forstår hva det går i nå. Grunnen til at jeg trener dette er jo for å vedlikeholde det å bruke nesa. For jeg ser at hundene blir sløvere hvis vi ikke trener dem i «nesebruk». Håper snart på å få en avklaring på om jeg kan trene skikkelig igjen eller ikke. Jeg har satt av hele høsten/vinteren til masse trening – og så skal det hindres pga fysisk skade hos meg!

Ellers var Ficus veldig flink i går. Hun kom momentant på innkalling – selv om hun var på vei etter en sykklist..... (første gang hun har sprunget etter en sykklist....) Og da vi gikk tur etter treningen og hun plutselig reagerte med bjeffing på noe «skummelt», så jeg rolig «feil» til henne og hun tilbød fri ved fot i stedet. Det er jeg kjempefornøyd med, for det er ikke noe jeg bevisst har trent på. Jeg har av og til fått henne til å utføre ønsket handling (eks sitt) i stedet for uønsket – i visse situasjoner, men at hun frivillig skulle tilby fri ved fot hadde jeg ikke drømt om :) Det må være treningen fra da vi var «problemhund figuranter» på Siddis som gjør seg gjeldende – kan ikke finne noen annen grunn.

Ficus fikk forresten sin andre løpetid i går, så da begynner syklusen hennes å vise seg. Heldigvis tok Eivind med seg Dewey til Stord (selv om det ikke var den opprinnelige planen), så slipper jeg stresset med dem denne helgen. Jeg sliter jo med å gå turer med dem fra før av, og det er ingen tvil om at de begge er mer «på høgget» når det er løpetid på gang. Blir derfor også spennende nå når Kahrma og Amie er hjemme denne uka. Ficus og Amie har ikke vært særlig gode venner – ikke inne i alle fall. Så vi har holdt dem avskilte hittil....

Jeg må finne på noe i dag også. Det er første lørdagen på det jeg kan huske at jeg bare er hjemme – uten noen formål. Det irriterer meg noe utrolig! Heldigvis er Maia hjemme nå, men hun skal vel ut og farte med venner kjenner jeg henne rett :) Men kanskje hun har tid til å hjelpe meg med ett lite feltsøk om ikke annet....?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...