Gå til hovedinnhold

Dagtrening

Ingenting gikk etter planen i dag, men vi – Dewey, Ficus og meg, fikk likevel en flott dag sammen med Helen, Mist, Thomas og Finly. Først var vi på tur sammen ett par timer, der hundene sprang og lekte, og Thomas «trente» dem litt i lunsjpausen. Begge hundene mine var veldig nyskjerrige på Finly – som de ikke kunne se, fordi han lå i den nederste delen av vogna. Men de luktet han jo, og det var tydelig spennende ;) Etter at de hadde hilst på han var det ikke like interessant lengre.
Helen drillet meg i kart og kompass og jammen lærte jeg noe nytt i dag også. Kjempekjekt! Utrolig så mye man egentlig kan finne ut med kart og kompass. Det er logiske ting, som jeg nok bare må erfare med tid og trening, men jeg ser jo nytten av det og da får jeg nytt mot :) Takk for at du gidder å hjelpe meg Helen!

Jeg er forresten blitt mye flinkere selv også til å sjekke ut ting jeg lurer på (vedrørende kart og kompass) – også etter at jeg kommer hjem, hvis jeg ikke har muligheten ute i terrenget – tror det er nyttig og lærerikt for meg. Har flere ganger slått opp på nettet etter at jeg kom hjem for å få en helhet i tingene når jeg ikke har hatt med meg kart på tur.

Etter turen fikk Ficus finne Helen og guttene – i dobbelvogn. Hun meldte fint med en gang, men kom ikke inn til meg med meldingen. Jeg tror kanskje jeg stod for nære – men det blir gjetting..... Derfor måtte hun gå på nytt og nå hjalp Helen henne til å ta bittet – slik at hun skulle lykkes og forstå hva hun skulle. Da kom hun straks inn til meg med melding. Belønning av Helen og Thomas :)

Helt til sist fikk også Mist en liten meldingstrening på meg og guttene. Det gikk selvsagt bra. Vi har også ett par planer for fremtidige treninger - jeg gleder meg allerede :)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???