Gå til hovedinnhold

I dag ble det i alle fall nok trening på Ficusen – tror jeg....;)

Først la jeg ut ett 300 meter langt grusspor – i vinkler, til henne. Så la jeg ut et felt til begge hundene før vi tok en liten luftetur. Etter lufteturen fikk de gå feltet. Var jo ikke så gammelt, men tror liggetiden er av så liten betydning (så lenge det er snakk om en time eller to) at jeg ikke gidder å bruke tid på det – på nåværende tidspunkt.

Jeg lot begge hundene gå sammen i feltet – som vi pleier ved denne type trening, men i dag gikk det ikke fullt så bra.... Ficus kom med noen rare lyder og nærmest truet Dewey vekk fra en av gjenstandene i feltet! Hun har ikke gjort det med godbiter, men det var tydelig at disse gjenstandene var hennes :0 De to gangene Dewey faktisk fikk tak i en gjenstand, plukket Ficus dem ut av munnen hans og kom og leverte dem til meg. Må si jeg ble litt perpleks – og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre..... det ble til at jeg belønnte begge hundene. Dewey er bare så alt for snill med denne trollungen min.

Etter feltsøket fikk de også lete/springe og finne noen baller, så tok jeg meg en kopp kaffe før jeg heiv Dewey i bilen og satte sporutstyr på Ficus. Så dro vi avgårde. Sporet var nå 1 time gammelt. Ficus fant sporet mitt lenge før startsløyfa – og hun gikk veldig sikkert. Var helt inne i alle vinklene og plukket alle gjenstandene. Det var utrolig å se. Jeg synes det gikk så bra at jeg lurte på om jeg ubevisst styrte – men hun dro skikkelig i lina og hadde nesten ikke tid til å svelge belønningen (godbiten) før hun ville videre i sporet. Veldig kjekt! Hun gikk bitte litt sekundært der det var sidevind – ellers veldig bra!

Pause igjen – og nå var det Ficus som måtte i bilen. Dewey fikk så en liten shapingøkt. Jeg fant noen busker som jeg shapet han til å gå rundt – både til høyre og venstre. Deretter måtte han også gå rundt meg begge veier. Neste gang skal vi sette dette sammen – har jeg tenkt.... ;P

Deretter la Dewey og meg ut gjenstander som Ficus skulle rundere etter. Jeg la ut en vest, en sko, dekkenet til Ficus og en 1,5 l vannflaske. Så byttet jeg hund igjen og sendte Ficus avgårde. Kort fortalt så runderte hun ganske bra – men hun er for selvstendig....., jeg må tenke ut noe lurt for å få kontroll på henne.... men hun fant, meldte og påviste alle gjenstandene helt uten problemer eller hjelp – og da kan jeg vel ikke klage.....

Etter dette fikk begge hundene søke etter godbiter i 15 minutter.

Så ble det 3-4 timer i bilen – før Eivind hentet dem og de fikk en liten tur og agilityøkt hver, sammen med han.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...