Gå til hovedinnhold

Observatør på runderingskurs med Thomas Stokke

I dag har jeg vært observatør på runderingskurs med Thomas Stokke. Jeg valgte å ikke delta selv.....
1. - fordi jeg var usikker på om metoden jeg vet Thomas bruker, ville ødelegge noe for det Ficus allerede kan.
2. - fordi jeg ikke kan være aktiv nå.

Etter å ha vært med på første dag ser jeg at vi ikke hadde hatt noen problemer med å vært med på kurset, så pkt 1 kan jeg bare kaste.... for denne måten å trene på hadde i alle fall ikke ødelagt noe! Når det er sagt så sier jeg dette fordi Thomas legger opp tingene individuelt. Jeg er fortsatt noe nølende til selve flyingmetoden som helhet for absolutt alle individer, dvs hvis man bruker den helt etter boka – uten å legge inn individuelle forbehold. Vet mange er uenige med meg nå, men dette er min mening og min erfaring ut fra at jeg har trent 4 egne hunder (som alle har rundert bra) og observert ganske mange andre. Men, er man så åpen at man kan legge inn de individuelle tilpassningene, blir også jeg fornøyd :)

Selv har jeg prøvd å trene alt etter denne metoden unntatt selve flyingen – og begrunnelsen for det er at jeg synes metoden blir for styrt. En annen måte å si det på er at dette er en ypperlig måte å få kontroll på hunden på, og det passer veldig bra i konkurransesammenheng, men jeg liker ikke å ødelegge selvstendigheten jeg har i hundene mine, og som jeg ønsker å beholde i Nrh-sammenheng. Dette gjelder sikkert ikke alle hunder, men jeg er temmelig sikker på at det gjelder noen av mine.... (Er ikke sikkert det hadde skjedd, men jeg har ikke lyst til å ta sjangsen). Igjen er det helt sikkert mange som ikke er enig med meg, for hundene blir jo lært opp til (belønnt) for å gjøre tingene «frivillig». Joda – men det er likevel (igjen etter min mening – ut fra erfaring) veldig styrt.... hundene får jo ikke belønning hvis de ikke utfører øvelsen slik mor/far ønsker. Jeg vil ikke ha dette i min hund – i denne settingen.

Føler ikke at jeg får godt nok frem hva jeg mener...., men la meg si det sånn: Tara og Ficus var/er hunder som gjerne undersøker ting på egen hånd og som løper langt vekk fra meg – de elsker å springe og å jobbe selvstendig. Dewey og Tex er/var hunder som helst dilter i beina på meg og som ikke liker å gå langt vekk, så de hadde jeg trent etter denne metoden – hvis jeg skulle trent dem i dette i dag.
Skulle jeg konkurrert med Tara og Ficus ville jeg nok brukt denne treningsmetoden også på dem.

I tillegg har jeg hunder som bruker synet litt vel mye.... - og det er kanskje hovedgrunnen til at jeg ikke vil trene på denne måten. (Jeg har rett og slett litt skrekken for synlige figuranter.)

Likevel er dette absolutt en treningsmetode som jeg ikke vil nøle med å anbefale for de som ønsker det. Jeg kjenner veldig bra hunder som er trent etter denne metoden :)
Selv velger jeg den vekk fordi jeg har masse annen erfaring, som jeg synes passer bedre for meg og individet jeg nå jobber med.

Isabell og Balder er klare for en runderingsøkt :)

Så til selve kurset.
Deltakerne var på såpass forskjellig nivå at man fikk innblikk i alle deler av runderinga. Det var veldig bra! I tillegg bygde Thomas opp treningen slik at vi fikk se den gradvise utviklingen – både på den enkelte hund, men også på de forskjellige hundene. Interessant å se.

Vi startet med lek, gikk trinnene via apport og meldingsinnlæring – så til selve flyingen før vi til slutt fikk se en full rundering, med melding.

Dette er en bitte liten (dårlig) filmsnutt av Isabell og Balder.
Jeg måtte bare teste kamera og video på den nye mobilen ;P

Vi fikk hele tiden små tips under veis på de forskjellige delmomentene. Lærerikt og kjekt :) Så selv om det egentlig ikke var noe nytt for meg, fikk jeg med meg et par småtips som jeg har tent å prøve ut – og noe tar jeg også med meg videre til andre hunder/ekvipasjer, selv om jeg ikke vil bruke det selv.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...