Valpen i rotehuset......

Her er det fullstendig kaos. Men merkelig nok tar jeg det med stor ro. Det virker som om det blir «nesten kjøkken» til jul, byggestøv over alt, rot og kaos. Ja, ja – bare vi får plass til å samles og kose oss, skal jeg være fornøyd. I år får reingjøring være reingjøring, og bakst være bakst. Deler av huset var vasket ned....., - men nå har jeg gitt opp. Bakeren får bli løsningen for oss i år.
Likevel vil jeg takke Einar og Geir som brukte en hel helg på oss nå rett før jul, for at vi skal kunne bruke kjøkkenet i julen. Takk også til Emil som kommer helt fra Karmøy (3 ganger!) og som jobber som en helt for at vi skal få strøm på kjøkkenet. Tom Ove kommer i kveld og fikser rør og vann for oss. Da er vi jo nesten i mål :)) Eivind får legge gulvet i natt – eller i morgen...., så kanskje, kanskje kan vi bruke kjøkkenet 1 juledag ;)

Vesle Key klarer seg utrolig bra i alt dette kaoset. Hun sjekker ting, men gjør lite ugagn. Jeg har nå tatt vekk valpegarden helt – vi trenger jo ikke bruke den likevel ;) Den har stått åpen hele tiden – så egentlig var den bare i veien.

Ute har hun frest rundt sammen med de andre to. Men hun har skjønt at hun enda ikke klarer å holde farten til Ficus, så da gjeter hun på Ficus i stedet.... Søtt å se når hun «går i gjeting» lille noet ;) Likevel ser vi at dette er noe vi må være obs på så vi ikke får gjeting av mennesker, sykler, biler osv... men jeg går ut ifra at vi skal klare å jobbe med henne så det ikke blir ett problem. Men hallo – vi har kjøpt en valp med gjeterlinjer, så det hadde vært rart hvis hun ikke hadde gjetet ;)

Hun har sovet hele natten hver natt bortsett fra en, så det er vi godt fornøyde med. Hun har innstilt seg på 06.30 – da er det «stå-opp-tid» og det passer oss egentlig perfekt. De to andre står ikke opp før i 09.00 – 10.00 tiden, nå som jeg ikke kan gå så mye turer med dem likevel. Heldigvis er de flinke til å innstille seg! Jeg synes det er veldig ok med denne «alenetiden» sammen med Key. Da trener vi bitte litt bevisst - og så sovner lille skjønnasen.

Hun er flink til å reagere på kontaktlyd og hun kommer (foreløpig) på innkalling. Dvs. Hun reagerer å navnet! Når vi kommer inn fra luftetur sitter hun fint og venter på godbiten – sånn som de andre. (Dette har hun bare tatt via modellæring). Sitt og bli trener vi når vi forer. Det virker som om hun har skjønt kommandoen «sitt» - for da klasker rompa i bakken! Hun begynner å bli flink :) Kontakt er vi også startet å trene – og nå har jeg lagt på «omvendt lokking» - hun er kjempeflink! Ellers finner vi på ting som hun kanskje har nytte av seinere en gang – som å leke med metall, bytteleke, problemløsninger (lette) og ikke minst leke med oss. Hun er råkul!

Key elsker å leke – med alt! Hun er også rå når hun stjeler leker fra Ficus og Dewey og piler avgårde med dem. Jeg er positivt overrasket over at hun faktisk får lov av Ficus å knurre og stjele lekene. Ficus bare vender seg vekk og oppfører seg kjempefint. Jeg er imponert over henne. Det har gått mye, mye bedre enn forventet å få en ny liten valp i huset :)

Jeg synes faktisk heller ikke selv at det er så slitsomt som jeg husker å ha valp. Rart.... kanskje er det fordi vi har fått en snill valp – eller fordi Ficus er selvutnevnt barnevakt ;)

Dewey tillater mer og mer fra Key og i går beit både Ficus og Key seg fast i han – og hang der... stakkars gutten. Jeg skjønner godt at han prøver å overse alle disse valpene som kommer inn i dette huset. De plager jo vettet av han – resten av livet! Ja, og nå er Kahrma – den største plageånden av alle også kommet. Stakkars, stakkars godgutten vår.

Vi har forresten vært litt forsiktig med å la Key herje for mye med Dewey nå, siden han skal holdes i ro og har hatt en del smerter. Likevel etter den siste kiropraktortimen – der det forøvrig knakk skikkelig når Marit holdt på, har han virket i bra form. Allerede etter første gang virket han mer avslappet da vi kom tilbake neste gang – så dette lover jo bra! I morgen får han lov til å begynne å bevege seg mer aktivt igjen – men ikke hoppe.... (- lett med en «bompibjørn» som han....)

Key er for øvrig en veldig selvstendig og nyskjerrig valp. I går morres da jeg var ute med henne begynte de plutselig med et slagborr nede ved havna, og Key stoppet helt opp med tissingen. Jeg tenkte «skitt, nå blir hun redd og stikker». Neida. Hun stakk ganskevisst – men mot havna! Hun skulle avgårde for å sjekke hva dette var for noe! Det samme da søppelbilen kom og brålkte noe forferdelig, da skulle hun opp i vinduet for å sjekke hva det var som bråkte. Slik jeg leser henne så reagerer hun på fremmede – og høye lyder, men hun blir ikke redd. Hun vil bare finne ut hva det er for noe. Kjempebra synes jeg :)

Ellers har hun funnet seg lett til rette her. Utrolig hvor enkelt det har vært. Nå er som sagt både Ficus of Dewey veldig snille hunder da, men likevel. Key ligger gjerne nede i gangen, eller inne på hunderommet – helt alene. Hun har ligget alene i valpegarden i stuen mens jeg har vært ute av huset, og hun har vært inne på hunderommet sammen med de andre to – uten å være i bur, mens jeg dro og handlet. Ingen rampestreker var gjort da jeg kom hjem igjen.

Hun tisser inne når vi er for treige, men hun piper og gir beskjed og hun forsøker å finne papir å tisse på – flink jente :) Jeg synes vi har fått en kjempefin valp på alle måter. Men hun er nok i overkanten tøff/selvstendig, så det skal bli spennende å se hvordan hun utvikler seg :)