Gå til hovedinnhold

Apporttrening, feltsøk og spor.

Hadde en fantastisk treningsdag nå lørdag.
Så til tross for en ganske kald dag (minusgrader), litt nedbør – noen ganger ganske hard.... (hagel...), og nesten-ulykke på vei til treningen (hjulene på bilen låste seg i en sving), er jeg veldig fornøyd med dagen :D

Ficus fikk først en bitte liten apportøkt, som jeg selv syntes var ganske bra. Så fikk hun påvirkning og «korridortrening» på fotballbanen på Dale (takk for hjelpen John), deretter fikk hun ett fullt felt – som hadde ligget nesten 2 timer (lagt ut av Gro Elin). Det tok hun på ca 8 minutter – alle 4 gjenstandene.
Selv er jeg likevel ikke helt fornøyd – fordi det ikke virket som Ficus forstod hva hun skulle med en gang, så det tok en stund før hun kom skikkelig igang med feltsøket. Farten var også litt lav – men kanskje heller det, enn at hun «flyr over feltet»....

Sporet ble nesten 4 timer gammelt og var på ca 400 meter. Starten var helt ute ved grusveien, så hun klarte ikke å ta sporoppsøk denne gangen. Det var nok litt mange som hadde luftet hundene akkuratt i sporstarten hennes. Da vi selv forsøkte å gå – dro hun mot der jeg visste Storm hadde sitt spor, derfor turde jeg ikke bare la Ficus gå, men ba om hjelp. Så sporlegger (Bjørn Erik) kom og hjalp oss i gang noen meter lengre inne på sporet – og nå gikk det bra. Hun hadde sportap 2 ganger, men begge gangene jobbet hun seg tilbake i sporet – og jeg klarte å lese henne. Hun gikk med nesa ned nesten hele veien (bortsett der det hadde vært figuranter rett ved siden av sporet – her sleit hun litt, og her var det ene sportapet ;) Vi fikk ingen gjenstander i sporet (jeg hadde glemt å be om det...). Dette var bare 2 gangen Ficus har gått spor uten gjenstander, men det gikk veldig bra! :) Sporlegger (som gikk med oss) sa etterpå at hun gikk litt sekundært – en del steder, men jeg er fornøyd likevel. Det var bra drag i lina – og vi har ikke gått spor på leeeeenge.
Helt til sist ble det en ny liten apporteringsøkt – nå også med «fremmede» (Ritva sine) gjenstander.

Takk for en kjekk dag på trening alle sammen :))

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...