Gå til hovedinnhold

B-spor trening :)

I dag hadde jeg bestemt meg for å satse på å klare ett B-spor med Ficus. Bestemte meg vel egentlig allerede forrige lørdag, og gjorde som planlagt for en gangs skyld :)
Vi var 4 stykker på trening, og vi startet med å legge ut spor for hverandre. Paul og jeg la ut A-spor for Bjørn og John, mens de la ut B-spor for oss.

Mens vi ventet på sporene fikk valpene våre en liten økt hver. Leo (til Bjørn, - eller rettere sagt Siri;) fikk først en liten runderingsøkt. Det er en liten tollervalp på 13 uker. Han var knallbra! Jeg var skikkelig imponert over hvor lett han tok «runderinga» ;)) Han utviklet seg knallbra på de to små øktene han hadde – og han brukte nesa!
Så fikk Key også en liten økt. Hun var 13 uker i går :) Hun sprang og sprang, men nesa var ikke på. Hun brukte synet det hun klarte, men tråkket faktisk oppå figuranten (John) uten å se han ;P Men det var likevel tydelig at dette var kjekt. Hun hylte og peip av stress/iver da hun sprang for å finne John. På Bjørn sin side var hun mer konsentrert og rolig. Jeg er usikker på årsaken, men tror kanskje det var fordi han hadde en annen belønning og fordi han var mer oppreist, slik at det var lettere å få øye på han. Hun brukte helt tydelig synet, så skulle jeg ha trent henne videre, måtte vi nok ha trent litt overvær for å «vekke» nesebruken ;)

Da det var tid for Ficus å gå sporet, var det blitt nesten 3 timer gammelt. Vi ruslet avgårde og hun sjekket ut noen nesten utviskede spor, før hun fant de riktige og jeg meldte spor. Så durte vi i vei. Hun gikk sååå sikkert, med nesa i sporet nesten hele veien. Etter første gjenstand fikk vi et lite sportap, men hun søkte seg tilbake og resten av sporet gikk så det durte. Vi fant alle 3 gjenstandene – og John i slutten :D Hun gikk såpass fort at jeg ble litt satt ut – og på slutten dro hun sånn avgårde at jeg måtte slippe lina (det gikk litt nedover – og da sliter jeg med å gå akkuratt nå....) Jeg er positivt overrasket over hvor bra dette gikk – 10 minutter brukte vi fra start til slutt :)

Helt på slutten av dagen trente Ficus og jeg litt apport – det gikk veldig bra, også med fremmed gjenstand (som vi lånte av John).

Innimellom disse øktene våre så fikk alle hundene springe og leke sammen noe som jeg tror var bra for alle – i alle fall for mine :)

Nå i kveld har Eivind vært på agilitytrening på Hommersåk med Dewey og Ficus. Det gikk visst ganske bra – med hundene :) Ficus var litt satt ut av alle de gode luktene - siden det var første gang hun var i en ridehall, men bortsett fra det så gikk det visst bra.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...