Gå til hovedinnhold

Første Nrh-trening i 2012, ble Rundering

I går sneik Ficus og jeg oss til en treningsøkt sammen med Nrh-gjengen. Jeg hadde meldt meg av treningen fordi «lillebror» hadde bursdag, og vanligvis så betyr det familiesammenkomst for oss. Men denne gangen var det utsatt på ubestemt tid, så da kunne jeg med god samvittighet gå på trening likevel. Derfor dro jeg på trening - uten å ha satt oss opp. Jeg har ikke så lyst å melde meg på treninger for tiden, før i siste liten fordi jeg aldri vet om jeg kan gå (pga kneet) den aktuelle dagen eller ikke.... Sorry at jeg er så ustabil, men jeg kan ikke gjøre så mye med det før jeg er opperert.
Nå var det ikke så mange påmeldte da jeg sjekket fredag ettermiddag – men lørdag dukket det likevel opp ganske mange...
Jeg var klar til å «ta det jeg fikk» denne gangen – siden jeg ikke hadde gitt beskjed, men jeg fikk være med på lik linje med de andre likevel og Ficus fikk en økt som jeg tross alt ble veldig fornøyd med :)

Jeg ville gjerne rundere, da det er dette som er vanskeligst å få til når man trener så mye alene som jeg gjør.
Målet med runderingen var å få henne langt nok ut siden hun har hatt en tendens til å gå kort de siste gangene vi har trent. Derfor sa jeg ja til variert påvirkning – og funn på alle slag, men figurantene skulle være mer en langt nok ute. Det viste seg at dette ikke var ett problem i det hele tatt denne gangen. Ficus gikk veldig bra – og langt nok ut :) Tydelig at hun har hatt godt av ett treningsopphold. Hun fikk bare en lydpåvirkning og en hare i løpet av økta – resten gikk hun uten påvirkning :) Det var Sylvelin og Paul som styrte på midtlinja og John og Ritva som var figuranter.
Ficus fikk nesten ikke godbiter hos figurantene – bare lek og kos. Godbitene fikk hun på siste slag hos Ritva.

Til tross for at den delen jeg ønsket å trene på gikk veldig bra, oppdaget jeg andre ting som jeg var mindre fornøyd med – og som vi må trene på. En av de tingene er at hun går inn og ut samme sted – det liker jeg ikke...., og det må jeg jobbe med. En annen er at hun slapp litt tidlig inne hos meg – og det prøvde jeg å trene helt til slutt i dag, men det gikk ikke bra i det hele tatt.
Det er første gang hun har tullet sånn med meldingen som hun gjorde i går – og det ble bare verre og verre jo mer jeg/vi prøvde. Jeg fikk hjelp av Paul, Ritva og Ronny.
Vi blei vel delvis enige om at det kunne være løpetiden som er årsaken til dette tullet, men jeg er litt usikker.
Jeg tror vel heller det er det at jeg har tillatt henne å slippe og så ta opp bittet igjen et par ganger – og med Ficus er det nok til at dette nå er en lært kjede:( Det er derfor jeg har vært så streng på det med å slippe inne hos meg. Det skjedde i går, på nest siste slag i runderingsøkta – og jeg lot henne få gå på påvisning, da jeg trodde det var det riktige å gjøre der og da – siden fokuset var å få henne langt ut – og det var bra...., men nå etterpå er jeg veldig i tvil.... Jeg skulle nok ha fulgt magefølelsen og ikke hodet og sendt henne på nytt. Nå er jeg redd jeg får en lang vei å gå – hvis jeg ikke klarer å komme på noe lurt.... - jeg får jobbe med saken.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...