Gå til hovedinnhold

Meldingstrening

Etter lørdagens «fadese» når det gjald melding – har jeg endelig tatt tak i problemet. Jeg har jo, som tidligere skrevet, ikke veldig stor tro at på at det bare er løpetiden som har skylden – synes jeg har sett tendensen før...

Så i gå møttes Helen og jeg for en liten treningsøkt på dagtid – hun skulle prøve å hjelpe meg. Vi skulle «ruste oss» for kveldstreningen i Nrh.
Jeg sliter jo med å se hva jeg selv gjør feil – det er alltid lettere å se andres.... ;P

Uansett, Helen var enig med meg. Hun mente ikke at løpetiden var årsaken, men at løpetiden forsterker de feilene/manglene som allerede er der – slik at de blir synligere og det er jeg helt enig med henne i.
Jeg har også tenkt litt mer igjennom forrige økt og kom frem til at kanskje det var det at jeg delte opp momentene og bygget på kjeden fremlengs som økte problemet – for egentlig har jeg vel trent apporten baklengs.... Er det rart hunden blir forvirret når jeg ikke husker hva jeg har gjort selv engang!? ;P

Vi startet med at Ficus skulle holde fast bittet først bare i nærheten av meg, så mens hun satt «på plass» – og vi brukte Thommas Stokke sin «minirunderings-metode» (kort fortalt så brukte vi avstandsbelønning).
I starten ble det litt kluss, men etter hvert så overtok Helen styringen. Hun både la ut bittet og belønningen (godbitskål) og da synes jeg vi fikk fin dreis på meldingen (eller rettere sagt apporten....) Ficus hadde noen veldig fine avleveringer før vi gav oss. Det ble 3 økter på Ficus med denne treningen – og jeg syntes det var tydelig fremgang :D

Tusen takk for hjelpen Helen!! :D

Jeg var veldig klar for å fortsette denne treningen på kvelden, men det gikk ikke etter planen. Kneet verket sånn på ettermiddagen at jeg måtte melde avbud på treningen i siste liten:(
Beklager så mye til dere alle sammen.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...