fredag 20. januar 2012

Uke 3

Mye skjer og har skjedd her. Jeg rekker ikke å oppdatere bloggen......, men det får så være....

De viktigste begivenhetene som anngår hundene og oss, er at Eivind nå er startet på dommerutdannelsen for å bli Agilitydommer. Så han var på dommerseminar i helgen som var.

Key utvikler seg til å bli en mer og mer aktiv liten krabat – og hun lever opp til navnet sitt Turboline... Hun er nyskjerrig, miljøtrygg, vill, snill, lærevillig, har teflonhjerne, er sosial, er leken, stjeler sko, sover om natten, tisser av og til inne – når vi glemmer å følge med, elsker mat – og stjeler gjerne alt mulig ;)
Hun takler helt greit å være alene hjemme. Både på hunderommet og i bur, så jeg er superfornøyd med henne sånn. Hun er kanskje litt vanskeligere å trene enn vi forutså, men hallooo – hun er bare en bitte liten baby enda ;) Med «vanskelig å trene» mener jeg at hun ikke er så glad i at vi kommer for nær henne under trening – så det er noe vi må trene på. Maaaaasseeee!
Hun liker heller ikke å bli holdt fast, men søker gjerne nærkontakt.

I går satt Key i sitt og bli sammen med Dewey og Ficus mens jeg satte ned alle matskålene – og forsynte seg først da jeg sa «værsegod» - Eivind var overrasket over at hun var sååå flink :) og i dag satte hun i vent ute i hagen sammen med de andre og også nå kom hun på kommando (de pleier å måtte vente på lov før de får gå inn, så jeg kan se at kysten er klar for katter, redde naboer og lignende, før de får storme opp til døra...) Jeg drøyde det selvfølgelig ikke lenge denne aller første gangen :)
Key er flink til å komme når vi roper navnet, lager en kontaktlyd eller sier «kom».

I agility er hun begynt å søke slalominngangen, har gått 6 slalompinner sammenhengende, elsker tunneller – men bare når hun vil ;P Key søker også feltet på alle feltoppgangene og virker uredd vippa. Her har jeg shapet inn dunkelyden og bevegelse i vippa – hun har enda ikke fått lov til å gå over noen felthindere (bortsett fra når de ligger på bakken).
Ute på tur trener vi miljø. Hun er sikker og uredd – klatrer der hun kan og får belønning for all slags underlag og at hun forsøker å gå på/klatre på ting. Jeg bruker shaping på henne også – fungerer fint – særlig sammen med modellæring :))
Lokking fungerer dårlig på henne – men så er ikke jeg så glad i å bruke det heller da ;)

Key har hatt sitt første feltsøk denne uka – og plukket faktisk en gjenstand :) Hun hadde også sitt første ordentlige godbitsøk – og det varte i 20 minutter!
Sitt tror jeg hun snart kan kommandoen på – mens «dekk og stå» jobber vi med å shape inn baklengs. Kontakten er hun ikke så verst på – og hun elsker jaktlek som belønning :))

Dewey holder vi fortsatt ganske mye i ro. Han får trene litt, men vi er forsiktige med hva og hvor han får trene – likevel hender det at han plutselig halter. I tillegge er han gått voldsomt ned i vekt – og det liker jeg ikke, siden han får akkuratt samme formengde – men mindre trening. Dette skurrer i mine ører..... Innimellom virker han kjempesprek – da hopper han rett opp ca 1,50 cm høyt – stillestående, så vi klarer ikke å bli kloke på han.

Ficus har vært tålmodigheten selv med Key – men nå tror jeg hun heller har lyst til å trene litt enn å være barnepike. Hun har i alle fall vært veldig ivrig på treningene de siste dagene :)
Vi har fått vært på noen Nrh-treninger i det siste, til både Ficus og min sin store glede. Blant annet hadde vi en overværsøkt i mørket – og det var helt uten antydning til bjeffing, til tross for «skumle figuranter» (en «uten ansikt, men med lykt» og en med oppslått paraply, samt en helt ny som stod lent mot ett tre) Yes! Da er det «bare» å få skikk på avleveringen – så kan vi kanskje prøve oss på mørkerunderingsprøven :D

Ett eller annet har jeg gjort feil i apporten, for vi får ikke fremgang – og Ficus er så rask i læringen, at det burde være synlig i 2 forsøk. Nå fikk jeg litt «kjeft» på onsdag – feil ordvalg: jeg fikk beskjeom hva jeg gjorde feil – og overraskende nok var det at jeg ikke var tydelig og konsekvent nok...? Jeg som trodde jeg var sååå flink med det ;P
Uansett da jeg gjorde som jeg fikk beskjed om, så løsnet det tydelig, så nå skal vi ut en liten økt etterpå dag – og funker det, så kan vi fortsette med meldingstrening i morgen. Blir spennende å se!
Da jeg hadde trent apport på onsdag gikk Ficus en så rå fri ved fot som jeg aldri før har opplevd med henne – mellom bilene på parkeringsplassen. Jeg var målløs, rett og slett. Så kanskje treningen førte til to goder :D
Tror vi er i siget igjen nå – håper i alle fall det, bortsett fra at jeg er redd for at hun får innbildt..... - hun spiser som en hest, stjeler alt hun kan av mat og virker faktisk litt gretten innimellom....., men vi får se.

Kahrma går det bra med, hun er den snille hunden til Maia. Hverken mer eller mindre.

Amie har det vært verre med. Hun gikk plutselig til anngrep og beit Mai for noen dager siden. Det var så ille at Maia ble redd og ikke turde være alene med henne, og siden Amie på papiret fortsatt ikke var overført på oss, syntes vi det var riktigst å kontakte tidligere eier – som ville ha henne tilbake..... Hvor riktig dette er kan diskuteres, men vi har i alle fall gitt tydelig beskjed om hva som har skjedd og hva vi mener om saken. Hadde hun vært vår så hadde vi nok valgt avliving, for hunden har det helt tydelig ikke godt med seg selv og stresset sitt. Det er utrolig synd at hun er så ødelagt, for det er egentlig en kjempeherlig hund.
Maia har ordnet opp i alt sammen selv, og det har vært ganske tøft for henne, men takk og pris har hun voksne, gode venner i Bergen, som hjelper og støtter henne når vi er såpass langt vekke. For i sånne situasjoner er det ikke lett å være alene. Tusen takk for hjelpen!!!

Ingen kommentarer: