I dag måtte vi gå til det skrittet å fjerne livmoren til Kahrma.
Kahrma har lenge haltet av og til, og nå begynte hun å bli dårligere og dårligere. Hun kastet voldsomt opp og viste på alle måter at hun hadde det veldig vondt. Hun begynte blant annet å vegre seg for å bli berørt - hun som elsker kos.... Hun hadde også kortere og kortere lunte når det gjaldt andre hunder - og det ligner ikke Kahrma.
Etter utallige undersøkelser, medisinering og forsøk på å finne ut hva som var galt, ble det til slutt bestemt at vi måtte fjerne livmoren hennes - Kahrma ble nå raskt dårligere og dårligere, så 4 dyrleger anbefalte dette. Prøvene som ble tatt viste også at det var i livmoren det kunne være noe "grums".
Vi var likevel veldig ambivalente til dette (siden ingenting var sikkert), men Maia var fast bestemt på at vi måtte gjøre det som var best for Kahrma, og det raskt - for nå hadde Kahrma det vondt. Likevel - siden vi bare har Kahrma på fôr, måtte det jo klareres med oppdretter først. Torill nølte ikke et øyeblikk før hun også sa at vi måtte gjøre det som var best for Kahrma.
Det viste seg, etter operasjonen i dag, at Kahrma hadde en alvorlig livmorbetennelse på hele høyre side av livmoren. Dette viste ikke på ultralyd, så vi visste det ikke før hun ble åpnet opp. Hadde vi ventet en stund til - så hadde det vært for seint. Veldig skummelt dette!
- Og derfor skriver jeg om det her, for at andre også skal være oppmerksomme på at siden hunder ikke kan snakke, så viser de på andre måter at de har smerter - og det må vi ta på alvor!
Likevel det er ikke lett. Vi har jo sjekket Kahrma mange ganger, men hadde ikke i vår fjerneste fantasi tenkt at det var livmoren som var problemet - og ingen dyrleger har heller nevnt det før.....
Nå krysser vi fingrene for at det første kritiske døgnet skal gå bra, og så satser vi på en fin rekrasjon for Kahrma-mor.
Kommentarer
Håper det blei oppdaga i tide, og at alt bare går bra framover!!
Begge mine siste to tisper har fått livmorbetendelse... Den ene typen er lukket og da er det ofte ingen andre tegn enn at de blir dårlige. Det fikk Pia da hun var ca 10 år.
Isi fikk såkalt åpnen livmorbetendelse, og det dryppet fra henne da, og hun var slakk, men da så man jo at noe var galt "bak". Det er den lukka som er skummel og da kan de raskt bli dårlige og dø, hvis de ikke får behandling. Da Pia ble opererert var hun også over alderen ift forsikring, så hele summen måtte jeg ut med... Men det viktigste er at hundene blir bra. Det er jo egentlig et "enkelt og greit" inngrep, men alle operasjoner har jo en viss risiko - men det er kanskje helst ifm anestesien.
Dere vil nok merke at Kharma blir så god som ny, og faktisk bedre enn på lenge, kanskje. DEt merket jeg ivertfall. Det forteller vel at det er en snikende sykdom (den lukkede typen ivertfall) som gradvis gjør hundene dårligere og dårligere.
Kahrma er nå endelig hjemme - og jeg har fått sett med egne øyne at hun har det greit. Bra er hun ikke, - men etter forholdene må jeg vel si at hun virker pigg.
Piper, peser og stresser litt, men det blir nok bedre etter hvert.
Håper du har rett Tone - og at Kahrma blir friskere enn noen gang.
Vi passer på henne Lene. Hun nyter stor respekt her i hundeflokken, så alt ser ut til å gå bra :)