Litt blogging om lille Turboline Key

Bloggingen denne gangen må nesten handle litt om Key – siden det bare er hun som er hjemme.... ;)

Først, hun lever veldig opp til forventningene vi har til henne. Selv om vi ikke har trent så mye aktivt..... - det blir mer sporadisk trening. Med det mener jeg at vi ikke går inn for å trene henne slik vi gjør med de andre hundene, men hun er med i hverdagen og lærer av de andre. I tillegg behandler vi henne automatisk som de andre, uten å tenke på det engang. De må jo som tidligere skrevet (i et annet innlegg) sitte i bli når jeg skal ha dem inn fra hagen, og nå har Key så vidt begynt å skjønne det. Veldig kjekt når hun selv tar seg sammen og går tilbake til «porten» for så å vente på «bra» eller «ja» - som betyr «fri/kom» i denne settingen. Det skjedde for første gang i dag – og da var hun helt alene :))

Key er jo fortsatt bare en liten baby.... Det som er ganske anderledes med Key i forhold til de andre valpene vi har hatt, er at hun er så lite miljøberørt at vi omtrent ikke trenger å trene på det. Det er mulig at det er fordi hun følger de andre hundene uten å tenke seg om (og uten at vi tenker på det), men jeg tror aldri jeg har brukt så lite tid på dette når vi tidligere har hatt valp.

Key er også utrolig sosial – både mot folk og hunder. Selv om hun er ganske tøff, er hun også forsiktig i møte med fremmede hunder – og det er jo bra :)

Når Key ser unger blir hun ellevill og skal bort til dem – i dag klarte hun å stikke av fra Even (bort til «brødnaboen») – og da kom en politimann med henne på armen (neida, ikke fordi hun var borte – men det var en liten aksjon «passe på naboen» her før i dag, så da krydde det av både små (som lekte i snøen) og store mennesker – deribland politi og brannmenn. Kjekt når naboer passer på både hverandre og huset til hverandre – og det var bare det som skjedde).

Key hadde heldigvis bare lagt seg i lekestilling forran en av de små ungene – og denne hadde gapskrattet over faktene hennes, så alt gikk fint og rolig for seg.

Ellers er Key begynt å skjønne at hvis hun vil oppnå noe så hjelper det ikke å sutre og skrike – hun må jobbe for det :) Så i går tilbød hun frivillig dekk flere ganger – og fikk selvfølgelig belønning for det, men da vi var ferdige med treningen fant hun ut at hun ville trene mer. Først la hun seg på gulvet – pent og pyntelig – og ventet på belønningen. Da den ikke kom begynte hun å bjeffe mens hun ble liggende. Dette har hun ikke gjort før. Det var akkuratt som om hun sa: «Hei, jeg trener hvor er belønningen» ;) Det var så løyen bjeffing også, så jeg måtte bare le av henne :)

Key er ellers blitt veldig flink til å holde seg i nærheten av hjemmet nå. Når hun skal ut slipper jeg henne ut døra, og hun piler bak i hagen og gjør det hun må – veldig deilig å slippe å måtte gå småturer hele tiden. Ellers har vi nemlig hatt en del problemer fordi det er noen naboer som forer fuglene med brød...., og da hender det at de plutselig får en firbeint, «bjeffende fugl uten vinger» på besøk. Dette er veldig dumt, for det er så selvbelønnende når Key klarer «å stikke av og belønne seg selv» på denne måten – og det er særlig om kvelden når Eivind lufter henne dette skjer... Jeg bruker heller bånd, enn å la henne få sjangsen til denne selvbelønningen, men Eivind glemmer at hun ikke er så lydig som de andre hundene enda ;P

Andre ting jeg er veldig fornøyd med er at hun takler så bra å være alene hjemme. (Dette glemte vi jo helt å trene på med Kahrma...)

Jeg er også kjempe positivt overrasket over at hun stortrives både i buret sitt og på hunderommet. Hun kan godt finne på å frivillig gå inn der, mens alle vi andre går opp i stuen. Så leker hun en stund alene før hun enten sovner, eller kommer etter oss opp.
Og når hun ligger i bilen er det tydelig at hun slapper helt av – for selv om jeg åpner burdøra hender det at hun nesten ikke vil komme ut. Det er sååå herlig! Jeg synes faktisk vi får såååå mye gratis.... – om det kommer av all erfaringen vi etter hvert nå har, eller om vi igjen har vært knallheldig med valg av oppdretter/valp, vet jeg ikke – kanskje en kombinasjon....?

Key er også blitt roligere nå en hun var – og dette tror jeg kommer av oss (om det er lov å si det.... ;P) Vi tillater ikke at hun gjør som hun vil. Da stopper og rettleder vi henne – på en rolig måte. MEN hun får likevel lov til å være valp og å prøve ut ting (som ikke er farlige for henne).

Når det gjelder fysisk aktivitet så blir det nok litt for mye av og til, men jeg har tenkt litt – og har bestemt meg for at hun må lære å takle at noen dager er vi aktive, andre ikke. Det ser nå ut som vi har funnet en balanse som både passer henne og oss. Er vi innaktive, så er hun det også – er vi aktive så er hun klar :) Selvfølgelig er det Ficus som av og til får gjennomgå når Key trenger noen å frese ut på, men jeg ser at «valpelisensen» er på hell – og hun får tydligere beskjed om at nok er nok nå enn tidligere.

Denne helgen er vi som sagt alene hjemme, og det er rart.... Key er utolig lett å ha med å gjøre nå når det bare er oss to – det er faktisk gått over all forventning :)

Nå tror dere sikkert at hun aldri gjør ugagn, men det er feil, selvfølgelig gjør hun det. Det er en del av det å vokse opp og å lære :)

Key stjeler sko som bare det. Drar dem med seg inn på rommet «sitt» og smaker litt på dem. Hun er vel den mest ekstreme valpen vi har hatt på akkuratt det. Men vi har tenkt å løse dette med bare å sette opp en grind forran skohylla – vanskeligere er det ikke, det skal bare gjøres... ;)
- Og hun stjeler og tygger ved...., det ser til tider ikke ut her når hun holder på: Leker, papirbiter og vedbiter over alt – og ja det hender hun faktisk får lov til å holde på. Akkuratt nå trenger hun å få tygge en del – og hun kan ikke få bein og kong m.m. hele tida... Vi vet jo også at det bare er å ta jobben med å stoppe henne, så vil det gi seg – Tara var akkuratt lik :)
Key kan også finne på å gå på bordet.... - for å hente lekene sine, når de ligger der ;)
Blomsterpotter skal undersøkes, og «alt» kan lekes med. Joda her er det liv..... ;))