Gå til hovedinnhold

Sitter igjen med mange tanker etter gårsdagens mørkerunderings prøve

Selv syntes jeg Ficus gjorde en bra jobb, til tross for feilene som var. Det er meg selv jeg ikke er fornøyd med.

Jeg burde ha innsett at vi enda ikke var klare for denne prøven, ganske enkelt fordi vi begge trenger mer erfaring – sammen.  Samtidig er jeg veldig glad for at jeg tok prøven, for nå oppdaget jeg de feil og mangler som er mellom oss – og forhåpentligvis får jeg rettet på dem før B-prøvene starter. Hadde jeg kommet så langt sist onsdag, så hadde jeg nok ikke prøvd igjen i går - men da kom vi jo omtrent ikke i gang før alt gikk galt, dermed erfarte jeg ikke dette.

Dommeren mente vi burde få mer erfaring i mørkerundering – og det er jeg selvfølgelig enig i, men samtidig tror jeg også det ligger på det generelle plan. Faktisk mener jeg selv at det vesentligste ligger her….

Vi har trent alt for mye alene – og da får man jo ingen tilbakemeldinger…..
Jeg har også stort sett trent på momenter – og har nok glemt en del ting i forbindelse med rundering. Eks. direkte passeringer har jeg aldri trent på – men flaks for meg, så har det gått ganske bra… Fremtrekk har jeg aldri trent på – og det syntes jo….., så det skal jeg ta tak i nå. Overvær vet jeg at jeg bør trene mer på (slik at Ficus får mer erfaring i å følge opp en fert i vinden) – Og jeg vet jo også at Ficus går kortere ut på vindsiden – og det straffet seg altså i går…. Det er også noe jeg vil vektlegge i videre trening – selv om jeg regner med at overvær-erfaring vil være med på å bedre dette.

Det jeg spesielt beit merke i var min egen usikkerhet da jeg merket at da jeg plutselig ikke hadde kontrollen på hverken figuranter eller terreng, det var en ekkel følelse og dette gjenspeilte seg garantert på Ficus. (Hun så spørrende på meg flere ganger).
Ficus kom med en feilmelding i går også, men da hun ikke ville påvise forstod jeg jo at det var fertmelding igjen…… - jeg velger å se på dette som ett luksusproblem i stedet for ett problem, og jeg har derfor ikke tenkt å gjøre så mye med det – hun får jo ingen belønning når hun melder på fertsgroper og dermed regner jeg med at det - med erfaring, vil gi seg.

Ellers så gikk Ficus over en figurant i går, men jeg vet at der denne figuranten lå, er det kjempevanskelige vindforhold (vinden går i sirkler), og før på kvelden hadde 2 av de A-godkjente gått over figurant på samme plass. Derfor nekter jeg å legge stor vekt på den biten – Ficus er fortsatt bare C-godkjent J  Jeg visste som sagt at det var vanskelig her – og jeg prøvde å sende henne flere ganger, men dessverre gikk hun for kort, der hun kunne ha fått fert av figuranten – men heldigvis så hadde figuranten sett henne (så hun hadde vært langt nok ute;) – men på «feil» side av vinden.
Etter at Ficus feilmeldte følte jeg faktisk at jeg fikk en slags ro i kroppen – sannsynligvis regnet jeg med at jeg kom til å stryke, og at jeg derfor bare tok resten som trening. Dette var ikke bevisste tanker, men jeg kjente det som sagt på meg selv.

Alt i alt er jeg faktisk fornøyd med denne runderingen – så dumt det enn kan høres ut, men jeg lærte kjempemasse om meg og Ficus – og tror nå jeg kan klare å fokusere på riktig trening fremover.
J Takk til dommer Kaare og figurantene Anders og Herman – Ficus og jeg kommer igjen til ny prøve til høsten ;)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...