Gå til hovedinnhold

Spor over stier, med masse forstyrrelser - og kryssninger

Enda en gang ville jeg trene spor med Ficus, og nå avanserte vi drastisk…..
Vi var 4 stykker som skulle være med å ordne i stand for Dio 6  sitt årsmøte – med etterkommende årsfest (- og A fest…). Så vi startet med å planlegge og å dele oss opp, før vi la ut spor for hverandre. Så ordnet vi litt i lokalet mens vi ventet på sporene – effektive? ;)

Det ble Ritva og jeg som jobbet sammen. Jeg ville «bare» ha spor som gikk på kryss og tvers over de stiene som er i Abboret. Det skulle være merket, og jeg ville ha gjenstander både som en «smeller», og som belønning for bra utført jobb.

Det første sporet vi gikk ble nesten 2 timer gammelt (ca 1 time og 3 kvarter). Ficus jobbet bra med en gang, hun sleit litt over stiene (grus), men jobbet ivrig hele tiden. Jeg ble kjempe positivt overrasket da hun jobbet som en liten helt mens mange familier passerte oss. De var så nær at jeg kunne ta på dem! Ficus enset dem ikke engang! :D

I det første sporet ble det 7 kryssninger (om jeg ikke husker feil….), hun sleit noen steder, men jeg er likevel kjempefornøyd med innsatsen! Da vi var ferdige med dette sporet tok vi nr. 2 med en gang. Her var det vel 3 kryssninger. Det gikk veldig bra, men hun sleit med å finne sluttgjenstanden ;) Da hun gikk forbi, dro jeg henne med meg og fikk henne på spor igjen – og nå ble det velfortjent belønning J

Så bar det i bilen igjen, for det siste sporet ville jeg at skulle ligge enda lengre. Det ble derfor nesten 4 timer før vi gikk det, og her sleit frøkna mi. Nå var det enda mer vind – og hun gikk veldig sekundært. Hun fant bare en gjenstand og slutten gikk hun også denne gangen forbi, så jeg måtte få henne på spor igjen før hun fikk den.
Jeg dro nok Ficus av sporet en gang her, og det er jo ikke så lurt…..

Fordi hun hadde jobbet så bra – men jeg hadde gjort det vanskelig for henne, ville jeg avslutte med en kjekk økt. Så Ritva la ut et lite spor til – og nå fikk Ficus gå det mens det var ganske ferskt, ca 30 + minutter. Ritva hadde denne gangen gått mye langs sti, men Ficus jobbet, la seg i selen (dro meg av gårde) og gjorde funn etter funn – til hun til slutt fant ynglingsfiguranten sin – Ritva J

Jeg er til tross for at vi har mer å jobbe med, veldig fornøyd med denne dagens trening. Det var skamkjekt å se hvor fokusert Ficus var i sporet J Dette har jeg lyst til å trene mer på! Men jeg ser også at vi må fortsette med en del grusspor, for det ble tydelig vanskelig når de var mer en en time gamle.

Spor er gøy! Takk for hjelpen flinke Ritva!! :D

På kvelden ble det en koselig fest, med god stemning etter årsmøte. Steffen, Helen og jeg hadde bakt til ære for Krissi og Johannes – som skulle gå av etter lang innsats i dio 6 sitt styre, og for Steffen som endelig fikk sin A-fest. J

Helen sine gode "Cup Cakes"

Mitt forsøk på en Nrh-logo ;P

Kommentarer

Ghita sa…
Takk for det kristin - blir nok finere neste gang (ble nemlig noen erfaringer rikere etter å ha laget denne ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...