Gå til hovedinnhold

Superkurset

I dag er jeg «datanarkoman». Jeg må la kroppen få fred nå – ellers holder den dessverre ikke…. Og etter en hard helg (masse ståing og gåing på ett – etter min mening, grusomt underlag) samt en lang dag i går, må jeg bare ta det med ro. Så i dag får hundene klare seg selv – mer eller mindre….. men da passer det jo godt å skrive litt mer i bloggen J


Tenkte faktisk å skrive litt om de flinke deltakerne vi hadde på kurs denne gangen. Dette fordi de faktisk var uvanlig flinke deltakere! I tillegg var det mange svært unge hunder på kurset, etter manges mening for unge…. Men nå er det ikke vi som tar imot påmeldingene, så dette er jo ikke noe vi vet før kurset starter.
Det som overrasket meg aller mest var hvor lydhøre alle var – både folk og hunder. De hadde ett åpent sinn og turde å prøve det vi ba dem om, men så lot heller ikke resultatene vente på seg. Til og med da de skulle (under skepsis fra førerene) trene uten bånd gikk det veldig bra – og førerne fikk en følelse av hvordan det var å mestre og å kunne stole på hunden sin.
Tror mange satte igjen med en aha-opplevelse, der de så at joda Agility er krevende, men det er morsomt å jobbe mot et mål – og å hele tiden få små tilbakemeldinger på at dette er bra. Tror vi fikk lært deltakerne å ta tingene med ett smil, og bare jobbe videre når ting ikke går som planlagt – sååå alvorlig er det ikke J
Må også få skryte av at omtrent alle hadde «sitt og bli» på starten! – Og yngstemann var bare 9 måneder -  imponerende :D
Flere ekvipasjer gikk slalomen allerede etter første kursdag J Selvfølgelig må man fortsette å trene på innganger og høyreslalom, men likevel er dette velig, veldig bra! ALLE 12 ekvipasjene gikk 4 porter uten bånd da helgen var slutt.
Søndag ettermiddag fikk deltakerne prøve seg på en liten bane og på baklengskjeding – tror i alle fall noen så nytten i dette (- hvis de først skal trene på baner mener jeg).
Søndag var det i tillegg lydighetsstevne. Av en eller annen grunn var banen dobbeltbooket, men vi tok alle hensyn til hverandre – og da gikk det etter min mening – og etter tilbakemeldingene vi fikk, veldig bra J
Takk til alle deltakerne som gjorde kurshelgen til en kjekk opplevelse for oss også, og takk for at dere var så lydhøre og samarbeidsvillige – spesielt på søndagen J

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???