Gå til hovedinnhold

På tide med en liten forklaring kanskje....?

Som dere ser av bloggen min så skjer det svært lite treningsmessig for tiden. Det har som de fleste vet sine grunner. Jeg kunne nok ha stått i ro og trent litt, men fordi jeg har hatt en del sterke smerter, har jeg rett og slett ikke vært i humør til å trene hundene.  Jeg er redd jeg hadde gjort både dem og meg selv en bjørnetjeneste hvis jeg hadde forsøkt.

Jeg er endelig operert i kneet – og det var visst en god del å «ruske opp i» der, men resultatet ser bra ut. Det som er verre er at fordi jeg har gått så lenge og ventet på operasjonen så har jeg belastet andre deler av kroppen helt feil (har jo automatisk prøvd å skåne det vonde kneet…) så nå er det det som gjør seg gjeldende. Kneet trenger selvsagt også å få leget seg i fred og ro, men det at jeg går med en liten prolaps i ryggen er for meg, mye verre. Derfor er jeg veldig forsiktig nå, jeg orker ikke enda en runde med en slik prolaps som jeg hadde i fjor…..

Dette er også grunnen til at jeg ikke trener for tiden, men de som kjenner meg vet at jeg ikke klarer å bare være i ro, så da må vi jo finne på andre ting – og denne gangen ble det derfor utstilling som blir prioritert, mens jeg venter på å bli aktiv igjen. Vi har, som dere ser, vært heldige med dette - denne gangen, så hell i uhell så ble det jo bra resultater ut av det J
Jeg har også denne våren vært litt aktiv med et par kurs, dette fordi jeg bare må ha noe å gjøre  ellers blir jeg gal! Og når jeg ikke kan trene egne hunder som jeg vil, så kan jeg jo hjelpe andre med å trene i stedet ;)

Likevel  ergrer jeg meg jo grønn over ikke å få trene selv….. Jeg aner ikke hvilke treninger  jeg kan melde meg på  – for ikke å snakke om prøver….  – men jeg vil jo så gjerne….
Nå går jeg hos fysioterapeut og prøver å ta en dag om gangen, noen dager går veldig bra, andre er rett ut sagt J….lige.

Hva med hundene?
Joda, vi prøver å gi dem de det skal ha, men det har vært vanskelig  den siste tiden, jeg skal innrømme det. 
Så de der ute som lurer, jeg kommer tilbake, men vil ta det med ro, slik at jeg er så sikker som det går an å bli, på ikke å få ett tilbakefall.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...