På tide med en liten forklaring kanskje....?

Som dere ser av bloggen min så skjer det svært lite treningsmessig for tiden. Det har som de fleste vet sine grunner. Jeg kunne nok ha stått i ro og trent litt, men fordi jeg har hatt en del sterke smerter, har jeg rett og slett ikke vært i humør til å trene hundene.  Jeg er redd jeg hadde gjort både dem og meg selv en bjørnetjeneste hvis jeg hadde forsøkt.

Jeg er endelig operert i kneet – og det var visst en god del å «ruske opp i» der, men resultatet ser bra ut. Det som er verre er at fordi jeg har gått så lenge og ventet på operasjonen så har jeg belastet andre deler av kroppen helt feil (har jo automatisk prøvd å skåne det vonde kneet…) så nå er det det som gjør seg gjeldende. Kneet trenger selvsagt også å få leget seg i fred og ro, men det at jeg går med en liten prolaps i ryggen er for meg, mye verre. Derfor er jeg veldig forsiktig nå, jeg orker ikke enda en runde med en slik prolaps som jeg hadde i fjor…..

Dette er også grunnen til at jeg ikke trener for tiden, men de som kjenner meg vet at jeg ikke klarer å bare være i ro, så da må vi jo finne på andre ting – og denne gangen ble det derfor utstilling som blir prioritert, mens jeg venter på å bli aktiv igjen. Vi har, som dere ser, vært heldige med dette - denne gangen, så hell i uhell så ble det jo bra resultater ut av det J

Jeg har også denne våren vært litt aktiv med et par kurs, dette fordi jeg bare må ha noe å gjøre  ellers blir jeg gal! Og når jeg ikke kan trene egne hunder som jeg vil, så kan jeg jo hjelpe andre med å trene i stedet ;)

Likevel  ergrer jeg meg jo grønn over ikke å få trene selv….. Jeg aner ikke hvilke treninger  jeg kan melde meg på  – for ikke å snakke om prøver….  – men jeg vil jo så gjerne….

Nå går jeg hos fysioterapeut og prøver å ta en dag om gangen, noen dager går veldig bra, andre er rett ut sagt J….lige.

Hva med hundene?

Joda, vi prøver å gi dem de det skal ha, men det har vært vanskelig  den siste tiden, jeg skal innrømme det. 
Så de der ute som lurer, jeg kommer tilbake, men vil ta det med ro, slik at jeg er så sikker som det går an å bli, på ikke å få ett tilbakefall.