Gå til hovedinnhold

På tide med en liten forklaring kanskje....?

Som dere ser av bloggen min så skjer det svært lite treningsmessig for tiden. Det har som de fleste vet sine grunner. Jeg kunne nok ha stått i ro og trent litt, men fordi jeg har hatt en del sterke smerter, har jeg rett og slett ikke vært i humør til å trene hundene.  Jeg er redd jeg hadde gjort både dem og meg selv en bjørnetjeneste hvis jeg hadde forsøkt.

Jeg er endelig operert i kneet – og det var visst en god del å «ruske opp i» der, men resultatet ser bra ut. Det som er verre er at fordi jeg har gått så lenge og ventet på operasjonen så har jeg belastet andre deler av kroppen helt feil (har jo automatisk prøvd å skåne det vonde kneet…) så nå er det det som gjør seg gjeldende. Kneet trenger selvsagt også å få leget seg i fred og ro, men det at jeg går med en liten prolaps i ryggen er for meg, mye verre. Derfor er jeg veldig forsiktig nå, jeg orker ikke enda en runde med en slik prolaps som jeg hadde i fjor…..

Dette er også grunnen til at jeg ikke trener for tiden, men de som kjenner meg vet at jeg ikke klarer å bare være i ro, så da må vi jo finne på andre ting – og denne gangen ble det derfor utstilling som blir prioritert, mens jeg venter på å bli aktiv igjen. Vi har, som dere ser, vært heldige med dette - denne gangen, så hell i uhell så ble det jo bra resultater ut av det J
Jeg har også denne våren vært litt aktiv med et par kurs, dette fordi jeg bare må ha noe å gjøre  ellers blir jeg gal! Og når jeg ikke kan trene egne hunder som jeg vil, så kan jeg jo hjelpe andre med å trene i stedet ;)

Likevel  ergrer jeg meg jo grønn over ikke å få trene selv….. Jeg aner ikke hvilke treninger  jeg kan melde meg på  – for ikke å snakke om prøver….  – men jeg vil jo så gjerne….
Nå går jeg hos fysioterapeut og prøver å ta en dag om gangen, noen dager går veldig bra, andre er rett ut sagt J….lige.

Hva med hundene?
Joda, vi prøver å gi dem de det skal ha, men det har vært vanskelig  den siste tiden, jeg skal innrømme det. 
Så de der ute som lurer, jeg kommer tilbake, men vil ta det med ro, slik at jeg er så sikker som det går an å bli, på ikke å få ett tilbakefall.
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...
16 kommentarer
Les mer