Gå til hovedinnhold

Da er treningen av Key så smått startet....

Key er svært lite trent. Hun har jo ett veldig høyt stressnivå, og derfor har vi som tidligere nevnt vært veldig forsiktig med å trene henne. Når det er sagt så er Key utrolig lettlært – på godt og vondt….
Eivind har trent henne litt i agility – føring rundt hinderne og hindersikkerhet – selvfølgelig uten belastning. Han har også trent litt slalåminngang og felt, men….
Jeg derimot takler ikke å trene henne når hun er på sitt verste. Så jeg har ikke trent noe særlig annet enn hverdagslydighet med henne. Innkalling, vent, bli, kontakt, sitt, dekk, stå og den siste uken er vi så smått begynt å trene «innkomst» og «på plass». Hun finner posisjonen sin på egen hånd nå og klarer å rygge i posisjonen også. Jeg er veldig fornøyd med det J Er også så vidt begynt med apport. Ellers er det miljøtrening vi holder på med og her er det ingen problemer med Key heller. Tror alle hundene vi har nå er ganske miljøsterke – heldigvis J
Vent, lærte Key nesten med en gang vi fikk henne. Det skjedde ved at jeg èn gang satte henne tilbake i hagen da de hadde fått kommandoen «vent» (noe de alltid får - før jeg kaller dem inn til inngangs-døra foran huset, slik at jeg har kontroll på hva som eventuelt måtte komme….) Etter denne ene gangen tilbyr hun frivillig å vente til hun får fri kommando – det sier litt om hvor lettlært hun er (- skrekk og gru….;P)

I dag (søndag)  var jentene og jeg en tur på Åsen og da tok hun selvstendig 4 slalåmporter (hun tar alle 12 portene når vi hjelper henne og har gjort det siden hun var 3 måneder, men jeg vil at hundene jobber så selvstendig som mulig). I tillegg skjønner hun nå kommandoen «gjennom». Da hun fikk kommandoen akselererte hun så jeg ble stående å måpe. Hjelp! Denne tøttå er det jammen fart i! Hun lot seg også føre rundt hinderne – og det har ikke jeg trent med henne før – var kjekt ;)
Likevel, det er mye å jobbe med her – for vi skal jo helst kunne få til ett samarbeid med henne også…. ;) Hun begynner i alle fall å høre litt på oss og hun blokkerer ikke fullt så mye lengre – når hun går inn i gjetermoduset sitt….

Key klarer forresten nå å spise godbitene også – uten at de detter ut av munnen på henne igjen…. ;) Så vi må vel kunne si at det er fremgang tross alt, men at Key må få litt tid på seg til å ble voksen tror jeg nok.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???