Gå til hovedinnhold

Maur - og knottkampen....., - pluss speedrundering.... ;)

Først var jeg figurant for Odin. Det var en behagelig opplevelse, der jeg bare kunne ligge og duppe av J

Så var jeg figurant for Bozco – og nå startet kampen…. Ikke med hunden, men med maurene! De var veldig travle og jeg satte sannsynligvis midt i veien for dem, der jeg satt på en murkant og dinglet med beina (ville ikke sette ned beina – da hadde jeg blitt overfalt av enda flere maur!) Så jeg satt der og børstet vekk maur mens de kriblet og krøyp – overalt! En mann gikk tur forbi og han lurte nok fælt hva det var jeg gjorde. Jeg hadde laget meg en liten «kost» som jeg kunne feie vekk de mest innpåslitne maurene med – men jeg hadde det veldig travelt!! Gjett om jeg var glad da Bozco endelig fant meg! Tar heller en skikkelig drakamp med han, enn en maurrkrig til! Dere skjønner tegningen? Jeg er ikke spesielt glad i maur…..
Bakgrunnen for dette er at jeg så hvordan de åt opp huden på ryggen til lillebroren min da han ramlet i en mauretue 2 år gammel. På sekunder var hele ryggen hans bare en blodig kjøttkake…..

Så var det Mist sin tur til å få trene litt. Nå var det momentet halsmelding som var på programmet, så denne gangen var det ok å være figurant. Bente og jeg gikk på veien og skravlet ;)
Da det var Balder sin tur, hadde jeg visst gjemt meg for godt. (Stod midt på en åpen plass – nesten synlig…, MEN det var ingen vind der – bare maaaasssseee knott- som jeg desperat prøvde å vifte vekk med viften jeg laget av bregner….….. Begge hundene til Bjørn Erik gikk rett forbi meg!) Til slutt måtte jeg rope om hjelp før de fant meg (- da stod jeg med nesa fast i en stubbe…. - Ikke sant Bjørn Erik….? (Intern humor…. ;P))

Må forresten i samme slengen få takke Bjørn Erik så mye for at han har overtatt som dioets «ulykkesfugl», - så slipper jeg…. - så nå har jeg sjangsen for å nå målet mitt!
Hvis dere lurer på hva jeg mener med dette, så har jeg hittil hatt minst ett langvarig uhell hvert år de siste årene, men dette året er det Bjørn Erik som har hatt det – og han tar flere i løpet av ett år…. Akkuratt nå går han med brukket ankel…..

Sasha var neste hund ut. En skjønn boksertispe på ca 7 mnd. Hun hadde «lekering» og så ut som om hun hadde det veldig kjekt J
Nest siste hund var Ficus. Jeg forsetter prosjekt «Ghita gjør ting hun ikke liker», og ba Anders styre midtlinja – siden han allerede visste hva jeg holdt på med. Men av logiske grunner byttet han med Bjørn Erik – bra noen kan tenke….. ;)
Det ble funn, på funn , på funn, på funn på Ficus. Tror hun hadde ett blindslag på hele økta. Noen ganger brukte vi påvirkning og et par ganger sendte jeg henne på nytt fordi jeg syntes hun skrådde for mye.
Treningen i dag skulle være langt og rett ut. Det fikk vi.
Også denne gangen er det egentlig starten som er dårligst, etter hvert jobber hun seg opp og det blir bra. Notat til meg selv: «må finne en bedre måte å starte på….»
Ellers ganske fornøyd. Ficus jobbet bra, selv om hun styrer litt selv noen ganger… hun går langt nok ut, men er fortsatt ikke helt rett – likevel så søker hun bra hele området – i alle fall i går…..

Tilbakemelding fra figurantene er at hun er lett å belønne men at jeg kan ha ting hun kan stjele fra, som belønning + myke godbiter (og dette er helt i tråd med det jeg selv også egentlig tenker).
Fikk også tilbakemelding om at jeg kanskje bør stoppe henne på midtlinja  (og belønne selv) noen ganger – noe jeg er helt enig i J

Tror kanskje jeg ble litt mye for Ficus i går, for jeg prøvde å bruke meg selv for å se hvordan det fungerte. Joda det fungerte for så vidt, men hun ble nok litt satt ut av det også – så en mellomting kanskje…..

Er ellers fornøyd med økta. Tror Ficus hadde 14 funn på de ca 200 meterne vi gikk, så det er jeg fornøyd med.

Helt til sist fikk Speedy en liten meldingsøkt.

Takk alle sammen for tilbakemedlinger og hjelp. Var en fin treningskveld synes jeg – til tross for maur m.m….. ;P

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...