Gå til hovedinnhold

NM 2012

Da er NM i Agility og Lydighet over for 2012
Ca. 50 store hunder deltok i agility og ca 40 hunder i lydighet.
Ingen av mine kom øverst på pallen, men vår gode venn Johnny med Groenendalen Cindy kom på 2 plass!!!
Og jammen var det ikke Aina og Tyra som ble Norgesmestere i lydighet.
Knallbra gjort!!! :D

Dewey (7 år) ledet etter kvalifiseringsrundene, men ble nummer 5 sammenlagt i NM. De var nemlig uheldige i hoppløpet der de dro på seg 3 feil + tidsfeil (var bare en stor hund som ikke hadde tidsfeil i denne banen.....) Dette førte til at de ramlet nedover på lista. Agilityløpet etterpå var feilfritt - og her fikk de 2 plass. Så alt i alt ett bra mesterskap for guttene mine tross alt :)

Dewey feilfritt Agilityløp i NM 2012
Bildene er tatt av Åsta - og jeg har fått lov til å bruke dem ;))

Dewey over muren - NM 2012

Full fart i tunnellen
- vet dere at de kjappeste hundene faktisk springer på sidene inne i tunnellen?

Kahrma (6 år) var blandt de siste som kvalifiserte seg til NM, men de hadde noen gode løp. Desverre ble det tidsfeil også her, dermed endte de på 6 plass sammenlagt. Med en hund som Kahrma så skal vi være fornøyde med det. Det er ingen hemmelighet at Kahrma ikke er blandt de aller kjappeste på agilitybanen - og når tidene er så stramme at selv de kjappeste sliter synes jeg faktisk dette er knallbra! :D

Kahrma ut av tunnellen

Maia, Kahrma, mur - og dommer......

Kahrma på vippa. Maia: "Ståååååå" ;)
Foto: Marit Sørum

Ruby ( 4 år?) - (vår svigerdatter sin hund) klarte også å kvalifiser seg, men røyk ut i hoppløpet, i agilityløpet derimot fikk de 4 plass. Veldig bra jobba Lene! :D

Ruby

Bildene av Ruby er gamle - og jeg vet ikke hvem som er fotograf.....

Einar og Ruby i 2011

Lagløpene gikk bra for Dewey og Kahrma sin del, men Cindy og Mounty disket....
For Ruby (lite lag) ble det også disk. Det var første gang vår sønn Einar gikk i ett så stort mesterskap, så kanskje ikke så rart... i tillegg var det bare 3 kvalifiserte med på laget, så de hadde ingen ting å gå på. Her var det virkelig vinn eller forsvinn ;)

Alt i alt synes jeg vi skal være veldig godt fornøyde med hundene våre. JEG er i alle fall veldig fornøyd :)

Kommentarer

Så gøy å lese! Utrolig dyktige hunder, førere, og trenerer bak! :o) Skjønner at jeg må til Stavanger å lære av de store når jeg en gang i framtiden endelig får meg ag-hund =)
Ghita sa…
Takk!:)
Velkommen skal du være - men der er nå maaaange flinke folk på østlandet også! ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???