Gå til hovedinnhold

Rundering i Vatneleiren :)

Jeg har ikke rukket å oppdatere så mye av treningene i den siste tiden, men kort fortalt så har Ficus og jeg hatt litt konflikter (som noen sikkert har fått med seg…) i runderingen. Jeg har derfor nå tatt vekk meldingsdelen helt – og er startet med direkte belønning.
Jeg skal være så ærlig å si at jeg har gjort dette under store tvil – men etter nøye overveielse, og mange tenkerunder, har jeg valgt å gi det en sjanse.
Noe måtte jeg nemlig gjøre hvis jeg vil nå målet mitt for året – og det vil jeg jo….! ;D

Jeg startet så vidt med dette på onsdag som var, men jeg var ustrukturert og la ikke opp opplegget ordentlig (selv om jeg trodde jeg hadde gjort det…. ;P)

I dag derimot, fikk jeg god hjelp av Anders som påpekte ting for meg som er viktige - men som jeg fort glemmer…., sånn som nytt sted, vanskelig terreng, nytt treningsopplegg osv… Derfor lot jeg Anders styre. Jeg sa hva jeg tenkte og hva jeg mente – også at jeg var tvilende til dette…. Han anbefalte meg funn, funn, funn – og siden terrenge ble for tøft for kneet mitt, kalte jeg inn Ficus fra figurantene (nok et moment som strider i meg….)

Første økt startet dårlig…. sløve og korte slag, vimsete Ficus – som prøvde å melde hos figuranten og som ikke helt forstod hva vi holdt på med, og en ustrukturert mamma….. men så skjerpet vi oss…. Dette medførte at Ficus økte intensiteten og innsatsen. Hun jobbet knallbra også da hun var sliten, hun hørte på meg og viste med hele seg at dette var gøy.
I andre økt var det ingen som helst nøling – Ficus satte i gang opp åssiden uten å nøle (vi startet nå på ca 400 meter) og gjorde funn på funn. Passeringene var også ganske bra. Noen få ganger i løpet av dagen stoppet jeg henne inne hos meg – for at hun skulle få igjen pusten – og for at vi skulle få lagt ut figurant der vi ville ha vedkommende.

Jo, jeg må bare gi meg for dette var en av de bedre runderingstreningene vi har hatt på lenge.  Jeg tror Ficus hadde godt av å bare få ha det gøy  og løpe fra figurant til figurant – samtidig som hun måtte søke og jobbe i tungt terreng. Så selv om hun ikke helt forstod opplegget i starten tok det ikke lang tid før hun var helt med på notene J
Så dette skal vi fortsette med en stund til. Takk for hjelpen Anders, Herman og Cecilie. Dere har vært knallflinke i dag!! :D

Kommentarer

Click sa…
Flinke?? Vi lå jo bare der ute og ventet på en kjempeflink Ficus som kom ut gang på gang på gang :-)
Ghita sa…
:) Hun hadde nok ikke jobbet så bra hvis ikke dere hadde vært så flinke til å belønne henne - så jo, jeg holder på mitt - dere var flinke!!! :D

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...