Agilityuken del 2.......

Ficus i slalomen :)

Dette bildet fikk jeg av Hans Hodne, som hadde tatt noen bilder i uka privat.

Ser at jeg har skrevet for lite om hundene og arrangementet i forrige innlegg  – så her kommer omsider litt til….. ;)

Vi leide som de fleste vet, Voll idrettshall – med bane. I tillegg leide vi en stor mark av en bonde. Her ble det gjort klart til ca 90 campingvogner, bobiler og telt. Vi fikk problemer med strømmen før vi kom i gang og måtte derfor innvistere i nytt tilkoblingsanlegg (aner ikke hva det kalles) til Voll idrettshall for at vi skulle kunne koble oss til… Det ble en dyr affære….

Vi hadde en del sånne uforusette ting, så hvis vi går i 0 denne uka så er det bra! Men sånn er det vel første gang man gjør noe nytt – eller…?

Det var +/ - 800 starter hver dag, det varierte litt igjennom hele uka. Noen kom og noen dro. Vi hadde blant annet deltakere fra Danmark, Sveits, Nederland, Tyskland, Østerrike, Frankrike, Finland, Holland, England og Luxemburg, foruten en del norske ;) Vi hadde også dommere fra de forskjellige landene – 19 totalt.

Det jeg syntes var kjekt var at de fleste dommerne også var aktive utøvere, og at de gikk med hundene sine de dagene de ikke dømte – akkuratt som vi hadde håpet på J

Mange av dommerne er brukt i store mesterskap, derfor var det veldig kjekt at de ville komme og være med på dette her i Norge – og det beste av alt var at de var så positive! Mange ville veldig gjerne komme igjen J

På fridagen fikk de en båttur til lysefjorden og det var visst veldig populært J

Hundene våre fikk minimalt denne uken – på alle måter, men det sier vel nesten seg selv….. Jeg hadde prøvd å få «barnevakt» til Key, da jeg ikke syntes det var riktig at en så ung – og aktiv, hund skulle måtte ligge så mye i bur en hel uke. Og i bur måtte hun, for hun stakk av flere ganger…., den ene gangen satte hun seg skikkelig fast i innhegningen vi hadde, og hadde forsøkt å bite seg løs… så nå er den noen meter kortere ;) Heldigvis er Key ikke en hund som bråker med andre – hun ville bare ha kontakt – og springe…..

På slutten av uken bandt jeg henne til bilen et par ganger, og da roet hun seg faktisk veldig. Rart. Men jeg ser jo det på de andre hundene også, de liker ikke å være alene, men har de kontroll en plass de føler seg trygg, så roer de seg.

Dewey oppførte seg veldig bra hele uka. Han lå i innhegningen ved campingvogna uten å stikke av til tross for alle løpetispene rundt omkring. Veldig fornøyd med det. Når det gjelder løp gikk det ikke Dewey sin vei denne gangen, han var altfor opptatt av løpetispene – samtidig som pappaen hadde masse annet enn konkurranse i hodet, og da måtte det vel bare bli sånn. De kvalifiserte seg ikke til finalen.

Kahrma stakk faktisk også av ett par ganger. Hun gikk for å finne Maia – når hun var helt alene, men så fort Dewey også var der, var alt ok. Kahrma og Maia hadde en del knallbra løp, og de fikk faktisk 2 plassen en gang – og i alle fall to 4 plasser. Det er knallbra i det selskapet som var der – og med en hund som Kahrma. På det meste var det vel 50 deltakere i klassen, for ikke å snakke om den åpne klassen – der var det langt over 100, og Maia og Kahrma kvalifiserte seg til finalen J

Ficus stakk også av en del ganger, den ene gangen var det ynglingsfiguranten Ritva hun fant (= lønn for strevet… ;P) Men da ble hun plassert i bur hos Lili og Ingve. Ellers var særlig Ficus utsultet på menneskelig kontakt – og det merker vi enda ;)

Ficus i pensjon hos Lili og Ingve etter at hun hadde "funnet" Ritva....

Den ene dagen da jeg løp med Ficus stoppet hun midt i banen, og jeg fikk ikke kontakt med henne i det hele tatt – hun blokkerte helt. Det var tydelig at hun hadde overvær av «noen». Først trodde jeg det var Eivind, men etter løpet gjentok oppførselen seg – og da gikk Eivind ved siden av oss, så jeg lurer nesten på om det var en «Nrh-figurant» hun er glad i som var på besøk J Det var i alle fall veldig merkelig og det har ikke skjedd hverken før eller siden J

Jeg tenkte uansett positivt på oppførselen – Ficus er «på jobb» også når hun går agility J

Ellers er tilbakemeldingene jeg har fått på arrangementet utelukkende positive, likevel ser vi forbedrings potensiale flere steder. Danskene som har gjort dette i flere år (og som nå er proffer på området), trøstet oss med at vi fikk det mye bedre til en dem – første gangen de hadde ett så stort arrangement. Noen menneskelige glipper har det vært, og det beklager vi på det sterkeste – og takker for at de det gjelder har vært så forståelsesfulle. Deltakerne har rett og slett vært utrolige! De aller fleste har forstått at vi har gjort vårt beste for at alle skulle bli fornøyde på alle måter – også der det har skjedd noen glipper.

Til slutt vil jeg få takke alle hjelperne som har stillt opp. Ikke alle viste hva de gikk til…, men de gjorde sitt beste ut fra forutsetningene de hadde – og mer kan vi ikke forlange.

Takk ALLE som var med på å gjøre dette til en uforglemmelig uke J