Gå til hovedinnhold

Onsdagstrening i Vigreskogen

Nrh treningen onsdag gikk over all forventning.

Vi var bare 3 på vår gruppe og tillot oss selv derfor 2 små økter hver. Ficus fikk 3 funn og resten blindt i første økt. Hun skulle fortsatt ikke melde, men gå i direkte belønning. Likevel klarte hun å ta bittet en gang - og det var feilmelding på spor..... :( Jeg fulgte henne på påvisning (siden hun virket bestemt - og jeg visste at det ikke var noen figurant der). Det rare var at hun ikke ville gi seg - det har jeg aldri opplevd før, når det er feilmelding. Hun ville fortsette innover i skogen, så til slutt måtte jeg dra henne med meg tilbake. Er fortsatt usikker på om jeg gjorde rett, men......

På tilbakeveien kom Ficus med noe blinkende i munnen, først la jeg ikke merke til det, men så kom hun opp på siden av meg for å avlevere. Det var en sykkellykt hun hadde funnet - og Helen fortalte at hun hadde tatt den opp og så kastet den igjen, så kanskje ikke så rart at Ficus plukket den. Hun var i alle fall veldig fornøyd med seg selv :)

Så var Ficus figuranthund for Storm sammen med Helen og meg. Ficus bjeffet litt - noe som gjorde det litt vanselig for Storm. Etterpå fikk de leke litt sammen - de er jo så glade i hverandre :)

I andre økt runderte Ficus og jeg motsatt vei i "lilleløypa" i Vigreskogen. Ficus ble litt satt ut av det å skulle rundere motsatt vei. Første slag var bra, men på 2 (der hun nettopp selv hadde vært figurant) ville hun ikke gå.... Jeg tok den strenge tonen - og etter litt kluss, var hun igang igjen. Hun runderte bra resten, men trakk "feil vei" i runderingsløypa (dvs bakover) - om det var pga erfaring med kun å rundere "riktig vei", eller om det var pga vinden er jeg usikker på. Var ellers lange og fine slag.

Totalt sett er jeg godt fornøyd med kvelden - og med Ficus :)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...