Gå til hovedinnhold

50 meter oppsøk, 500 meter spor, 2 timer gammelt – funn av 3 gjenstander + slutt, på 15 minutter = B-sporet bestått :D

Endelig gikk det vår vei J Jeg har aldri vært i tvil om at Ficus kan gå spor – men jeg sliter med å lese henne av og til…..

Sporprøven denne gangen var på Bjerkreim. Der er det ett «hekkans» terreng. Og før prøven la jeg ut et nesten 3 kilometer langt spor for Tone – sammen med Key… (Key måtte være med da hun ellers måtte ha vært alene hjemme hele dagen) - det var ikke lett…. Key måtte gå i bånd hele tiden fordi det var sauer i terrenget (og da har vi ikke lov til å slippe hundene) – og Key kan ikke gå i bånd… Jeg hadde nok ikke tatt henne med hadde jeg husket på hvor vanskelig det er å gå der oppe, men gjort var gjort. Vi sleit oss gjennom terrenget.
2 ganger satte jeg fast foten i ett hull som jeg ikke kjente noen bunn på  = «liker ikke»…. 4 ganger gikk jeg på tryne….., men hver gang falt jeg fint uten å skade meg ;) Etter hvert begynte faktisk Key å vente på meg – og ta hensyn til meg (vet det ikke er sånn – men det virket sånn ;) Og langt om lenge kom vi endelig opp til Bjerkreimsenderen – og der hentet Tone meg. Hun ville at jeg skulle få hvile meg litt før prøven – og det var jo omtenksomt J Ca 15 minutter etterpå startet Ficus og jeg på B-sporet vårt.

Sporoppsøket denne gangen var jeg ikke veldig fornøyd med egentlig. Det er første gang i mitt liv at jeg har meldt feil på spor….. og da hadde vi gått til endes uten at hun markerte ordentlig at det var spor der. Hun hadde en plass hun markerte litt – og som jeg la merke til, men ikke sånn at hun dro av gåre. Vi snudde ved enden av oppsøket og gikk nedover igjen - med sommerfugler i magen. Ficus virket mest opptatt av gjengen som stod nede på veien, så jeg hadde små forhåpninger om at hun egentlig var «på jobb». Tull på meg, da vi kom til stedet jeg hadde observert at hun hadde markert litt undersøkte hun enda en gang, og så dro hun av gåre. Jeg meldte «spor» og fikk «god tur» til svar. Jippi!!! :D
Denne gangen var det ikke vanskelig å følge henne. Selv da sporet stoppet midt i ett gjerde var jeg ikke i tvil om at vi måtte over for å kunne fortsette sporet – Ficus var veldig bestemt J Ficus fant alle 3 gjenstandene (faktisk fant hun 4, siden sporlegger også hadde mistet noe papir ;) + slutt. Gjett om jeg både er fornøyd og glad! :D

 
Etiketter:

Kommentarer

Krissi sa…
Knallbra jobba! :) Gratulerer igjæn!
3. september 2012 kl. 14:56
Tone sa…
Gratulerer igjen. Tenker det e herligt å være ferdig m søksøvelsene før ukas arbeid ;-)
3. september 2012 kl. 21:02
Ghita sa…
Takk skal dere ha begge to :)
Ja Tone, det er en veldig god følelse :D
3. september 2012 kl. 22:47
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...
17 kommentarer
Les mer