Gå til hovedinnhold

Annerledes lørdagstrening

Denne lørdagen (helgen) hadde jeg ansvaret for alle 4 hundene her hjemme – og da er det ikke fullt så lett å dra på Nrh-trening….

Jeg klagde min nød til Helen - og som den flotte venninnen hun er, sa hun at hun kunne være med meg å trene. De andre som hadde satt seg opp på trening var ut i fra listene, likevel nok folk til å få trent på det de ville.
Slik endte det med at vi møttes kl. 09.00 og gikk en flott tur - med alle hundene, før trening. Deretter trente vi vekselvis Mist og Ficus.


Ficus fikk små teigsøk. Den første figuranten var vanskelig. Høyt oppe i et tre rett ved et bratt stup, men etter en del jobbing lokaliserte Ficus endelig figuranten og meldte fint. Ficus sprang med nesa i været og tittet opp i trærne, så sprang hun helt ned under stupet - 2 ganger, før hun endelig klarte å finne figuranten.

Figurant to var en «raring». Det var en gående figurant som gikk og mumlet for seg selv og som var redd hunder. Denne gangen var det tydelig at Ficus ikke helt visste hva hun skulle gjøre. Hun virket ikke redd sa Helen, men overasket ;)

Til slutt valgte jeg å gå nærmere og i det samme valgte Ficus å melde, så det ble en ok avslutning på dette momentet også til slutt J
I andre økt fikk Ficus et mer vanlig teigsøk., men jeg fulgte en sti og også denne gangen var figuranten gående. Hun meldte ikke første gangen hun var hos figuranten, men det gikk bra andre gang. Figuranten var ganske langt ifra meg og det var andre også som var ute på tur, så jeg var veldig spendt – men det gikk bra J

På neste funn var det 0 problemer med den gående figuranten, men denne gangen styrte jeg Ficus litt, slik at hun måtte gå rett ut der jeg sendte henne – og ikke lete etter spor…..
Helt til slutt fikk Ficus funn under det bratte stupet der vi først hadde hatt figurant i tre. Denne figuranten hadde hun ingen problemer med å lokalisere, melde på og påvise J

Her lukter det menneske.... ;)

Belønning hos figuranten :)

Tusen takk for en flott trening Helen, på en aldeles nydelig dag J

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...