Ficus og jeg på B-ukas arbeid, del 1

Da har jeg nok en gang deltatt på B-ukas arbeid. Denne gangen med Ficus.

Ficus venter på helikoptertur

 

Vi var 3 stykker som skulle ta B-uka mens vi var på Evjesamlingen, men var 5+ på laget - Stine, Kent og jeg på B, og Jannicke, Ørjan og Jannicke R (stab).
Kaare Finbak var instruktøren vår og temaet var spor….

Vi ankom seint fredag kveld – jeg satt på med Helen. Det ble ikke mye sosialt på oss denne kvelden – for vi var slitne, men vi fikk med oss hovedinformasjonen.

Lørdagen startet vi med å bytte biler…. - Aud og jeg byttet plass. Så dro vi ut i «vårt» treningsterreng og der startet vi med å legge ut spor fra en gjenstand. Husker ikke hvor gamle disse sporene ble, men ca 2 timer - tror jeg.

Da Ficus skulle gå dette sporet startet jeg med henne løs, derfor fant hun først en liten gjenstand som sporlegger hadde mistet - den apporterte hun. Så forsøkte hun å melde på sekken, men bringkobbelet hang fast i selen som hun hadde på seg. Jeg kalte henne derfor inn og løsnet på det, før jeg sendte henne ut på nytt. Nå ble det fin melding på sekken. Deretter satte jeg på sporline og etter en liten stund forstod hun at det var spor hun skulle søke. Jeg burde ha brukt sporkommandoen og hjulpet henne i gang, men er jo litt opphengt i selvstendig initiativ, derfor lot jeg henne finne det ut selv. Det gikk bra da hun forstod hva som var ventet av henne - og selve sporet gikk som en drøm J

Mens disse sporene fikk ligge litt, ble det kjørt en runderingsprøve og vi ble alle sammen også «testet» i meldingsbiten. Ficus lille trollet fant en stor stein som hun hoppet opp på. Her tok hun ett overblikk over terrenget (og tok overvær) før hun satte så av gåre til figurant. Meldte, avleverte og påviste fint. På motsatt side måtte jeg sende henne flere ganger. Hun gikk vel langt nok ut, men trakk ikke frem (noe jeg heller ikke gjorde, så kanskje jeg skal skylde på meg selv…..), derfor fant hun ikke figuranten med en gang, men også her var det fin melding, avlevering og påvisning.

Vi hadde forresten også en lekerunde med alle hundene – eller rettere sagt en belønningsrunde, for å se hvordan de skulle belønnes. Veldig ok når vi ikke kjenner alle hundene fra før.

Så la vi ut spor med krysninger, disse sporene skulle vi gå samtidig. Her var momentene både sporoppsøk, forstyrrelser og krysninger, samt gjenstander i sporet. Sporene skulle være ca 300 meter og ha en gammel og en fersk krysning. Sporene var ca. 3,5 timer da vi gikk dem.

Ficus var veldig opptatt av nabohunden som gikk lengre inne i terrenget, derfor gikk det en stund før hun satte seg på sporet. Men da hun først satte seg, jobbet hun bra. Første kryssning som var «gammel» sjekket hun bare så vidt ut, men den neste krysningen som var blodfersk, sleit jeg med å få henne over. Hun ville følge krysningen….. Jeg fikk henne til slutt videre og vi fant en gjenstand til – og slutten J

Mannskapet forteller oss hva som er i vente.... ;)

 

 

I mellomtiden hadde vi vært inne i leiren for å få være med på helikopterløft. Først fikk vi gå inn i helikopteret mens det var «dødt», så med «lyd» og til sist skulle vi inn for fulle maskiner for så å bli flydd opp i lufta og firt ned.
B-laget skulle først bli løftet. Det var veldig kjekt – synes jeg…. Ficus var helt med – til hun måtte ha på munnkurv, det likte hun ikke. Jeg hadde dessverre ikke fått trent på det, da jeg ikke har munnkurv til henne selv – og det ødela mye for oss.
Jeg er ikke veldig fornøyd med meg selv fordi jeg nærmest tvang henne med meg. Men fordi det ikke var helikopteret hun reagerte på (det vet jeg fra øvelsen på Tjørn), men det at hun måtte ha på munnkurv (- hun ble rabiat med en gang jeg prøvde å ta den på), valgte jeg likevel å tvinge henne med meg. Ellers hadde jeg nok ikke gjort det. Ficus er en hund som lærer lett og hadde jeg ikke gjort det jeg gjorde, så hadde jeg aldri mer fått henne opp i ett helikopter, derfor dette valget - til tross for at hun helt tydelig ikke likte denne settingen.
Etterpå avreagerte hun fint, det tok ikke veldig lang tid før hun igjen kunne spise godbiter og slappe av – så da er jeg sikker på at jeg gjorde rett J

NB! Jeg hadde ikke gjort dette med alle typer hunder! For eksempel Dewey kunne jeg ikke ha gjort det med!

 

Så bar det tilbake igjen i skogen, for å gå sporene med krysninger og for å legge ut – og gå, de lange sporoppsøkene.

Sporoppsøket var så ferskt at det så ut som om Ficus gikk overvær – og jeg var derfor veldig usikker på om det var spor…., – men det var det i følge Kaare ;) Helt til sist på dagen la vi ut «over natta spor» som vi skulle gå neste dag. Klokka ble 20.00 før vi snublet inn på hytta, slitne og skrubbsultne.
Etter en dusj, et herlig, sosialt, måltid og lufting av hundene var jeg en liten tur nedom «grillhytta» der vi samles om kveldene, før jeg stupte i seng.

Neste dag var det full rulle igjen. Vi startet med å gå de døgngamle sporene. Ficus sitt var blitt 15 timer gammelt da hun gikk det. Hun tok sporoppsøket fra veien og la avgårde i sporet uten den minste nøling. Veldig kjekt å se J

Det neste vi skulle, var å gå ut lange spor. Disse ble planlagt så godt som mulig og vi fikk hver vårt spor som vi skulle gå ut. Etter lunch gikk vi sporene - de var da ca 1,5 time gamle. Jeg fikk gå Kent sitt spor. Ficus fant sporet uten nøling, men vi gikk ca 450 meter før vi fant en eneste gjenstand – og det var det tydelig at Ficus ikke var vant til, for nå begynte hun å se litt spørrende på meg innimellom. Hun virket også litt sliten. Vi hadde ett sted der vi mistet sporet, men da jeg husket hvor gjenstanden lå og i tillegg så et fotavtrykk, la jeg Ficus ned i sporet i ca 1 minutt, før vi gikk videre. Nå var hun snart i gang igjen – og det gikk veldig bra hele resten av veien. Ficus fant 6 gjenstander, men vi fant ingen slutt - noe som forundret meg veldig for jeg var ikke i tvil om at Ficus gikk spor. Dermed tenkte jeg at fordi hun gikk så bra ville jeg ikke bryte henne og lete etter slutten. Jeg lot henne gå helt ut på traktorveien – og da hadde hun gått minst 1,5 kilometer spor! Jeg synes det virket som om det var en krysning – eller rettere sagt at ett annet spor kom inn på vårt spor et sted - etter der slutten skulle ha vært, men så kom hun seg inn på rett spor igjen (tror jeg). De siste 500 meterne (ca – jeg venter på sporloggen ;)var helt uten gjentand. Så jeg belønnet alt jeg kunne da vi kom ut på veien for jeg syntes hun hadde jobbet knallbra. Det viste seg også da vi endelig kom ned til de andre, at en annen ekvipasje hadde plukket sluttet til Ficus med seg. Så denne gangen handlet jeg riktig J

Helt til slutt skulle vi gå grusspor. Dette er vel det eneste sporet jeg ikke er fornøyd med – og det til tross for at vi egentlig har trent grusspor før….. ;) Ja, ja – vi får trene mer J

Uansett en flott samling. Takk til Jannicke og Kjetil som stod for arrangementet, til instruktøren vår, Kaare – og til alle dere andre som var med på å gjøre helgen så kjekt J