Nå er det sikkert mange som lurer….., og det er vel ikke så
rart J
Agility var opprinnelig ikke min sport, men siden jeg har
noen andre her i familien som er veldig engasjert i dette, ble det naturlig at jeg
også måtte prøve meg. Jeg har vært med og hjulpet der jeg har kunnet, og da jeg
fikk Dewey, bestemte jeg meg for at nå skulle jeg også prøve meg.
Siden jeg allerede hadde trent litt med både Tara og Tex,
ble det ikke aktuelt med noe nybegynnerkurs. Innlæringen av agility falt veldig
naturlig for meg, jeg bruker bare samme prinsipper som i all annen læring – og det
har fungert bra synes jeg J
Jeg følte i alle fall ikke at det var så mange her i området
som hadde noe bedre å komme med, enn det jeg allerede kunne selv (nå snakker
jeg innlæring). I tillegg leste jeg meg opp på nettet og dro med meg de tipsene
jeg fant nyttige.
Så Dewey ble trent opp av meg – og jeg følte det gikk veldig
bra. Han var/er sikker på hinderne og vi klarte å komme oss opp i klasse 2 før
Eivind overtok han.
Så gikk jeg lenge uten agilityhund, men jeg var jo fortsatt
med på reiser og stevner - som tilskuer, og der både observerte og lærte jeg. I
tillegg var jeg nesten alltid med og hjalp på stevner – noe som også er lærerikt,
og regelverket kunne jeg etter hvert like bra – om ikke bedre, enn de fleste
utøverne ;)
Da Ficus kom
visste jeg at hun skulle få gå agility - i tillegg til å trene i Nrh. Det er
mye kjekkere å være med å gå stevner, enn bare å sitte på sidelinja – når jeg
nå likevel var med på en del av dem.
- Og Ficus ble ganske flink - om det er lov å si det…. ;)
Problemet ble etter hvert at jeg ikke kan føre…….. Dermed hadde jeg en
superflink hund, med en elendig fører. Ikke særlig rettferdig overfor hunden…..
Dette
medfører at jeg må lære meg å handle i agility, noe jeg vel egentlig ikke har
gjort, når jeg tenker tilbake på all knotingen min…… ;P
Agilityen er jo også veldig forandret fra første gang jeg
gikk. Det kreves utrolig mye mer av en ekvipasje i dag, enn for bare få år
tilbake i tid.
Så siden jeg nå føler meg i oppadgående form – og bare skal
bli bedre uansett, passer det jo bra å ta denne utfordringen nå. Derfor, etter
å ha unngått agility i nesten et år (med få unntak) meldte jeg meg på
handlerkurs. Det ble bare en helt rå opplevelse for meg. For jammen mestrer vi
det, når bare jeg klarer å gjøre det jeg skal i banen. Ficus er super!
Det var helt
tilfeldig at jeg var inne på Sbk sine sider på fb og der oppdaget jeg en
forespørsel om noen vil være med på kurs med Poul Lerche. Yes! Her kommer anledningen jeg har ventet på –
tenkte jeg - og meldte min interesse.
Eivind og Dewey var også med - og Maia var med som observatør.
Poul er en
av Danmarks beste utøvere for tiden, så her regnet jeg med at jeg kunne lære
mye.
Eivind og Dewey instrueres av Poul
Jeg angrer ikke et sekund! Med Poul sin tålmodighet og
dyktighet kom vi oss til slutt feilfritt gjennom både en klasse 3 bane og en
klasse 3+ bane! Det var utrolig gøy! Ja, jeg klarte å «lese banen», å plassere
meg – å løpe, og å handle riktig - til slutt J
Utfordringene står nå i kø, og jeg og Ficus er meldt på i
klasse 3 i årets siste konkurranse - for oss. Gleder meg til å se om jeg husker
alt jeg har lært – eller i alle fall mesteparten…. ;)
Kommentarer