tirsdag 16. oktober 2012

Mitt første agilitykurs!

Nå er det sikkert mange som lurer….., og det er vel ikke så rart J

Agility var opprinnelig ikke min sport, men siden jeg har noen andre her i familien som er veldig engasjert i dette, ble det naturlig at jeg også måtte prøve meg. Jeg har vært med og hjulpet der jeg har kunnet, og da jeg fikk Dewey, bestemte jeg meg for at nå skulle jeg også prøve meg.
Siden jeg allerede hadde trent litt med både Tara og Tex, ble det ikke aktuelt med noe nybegynnerkurs. Innlæringen av agility falt veldig naturlig for meg, jeg bruker bare samme prinsipper som i all annen læring – og det har fungert bra synes jeg J
Jeg følte i alle fall ikke at det var så mange her i området som hadde noe bedre å komme med, enn det jeg allerede kunne selv (nå snakker jeg innlæring). I tillegg leste jeg meg opp på nettet og dro med meg de tipsene jeg fant nyttige.
Så Dewey ble trent opp av meg – og jeg følte det gikk veldig bra. Han var/er sikker på hinderne og vi klarte å komme oss opp i klasse 2 før Eivind overtok han.
Så gikk jeg lenge uten agilityhund, men jeg var jo fortsatt med på reiser og stevner - som tilskuer, og der både observerte og lærte jeg. I tillegg var jeg nesten alltid med og hjalp på stevner – noe som også er lærerikt, og regelverket kunne jeg etter hvert like bra – om ikke bedre, enn de fleste utøverne ;)
Da Ficus kom visste jeg at hun skulle få gå agility - i tillegg til å trene i Nrh. Det er mye kjekkere å være med å gå stevner, enn bare å sitte på sidelinja – når jeg nå likevel var med på en del av dem.

- Og Ficus ble ganske flink - om det er lov å si det…. ;) Problemet ble etter hvert at jeg ikke kan føre…….. Dermed hadde jeg en superflink hund, med en elendig fører. Ikke særlig rettferdig overfor hunden…..
Dette medfører at jeg må lære meg å handle i agility, noe jeg vel egentlig ikke har gjort, når jeg tenker tilbake på all knotingen min…… ;P
Agilityen er jo også veldig forandret fra første gang jeg gikk. Det kreves utrolig mye mer av en ekvipasje i dag, enn for bare få år tilbake i tid.
Så siden jeg nå føler meg i oppadgående form – og bare skal bli bedre uansett, passer det jo bra å ta denne utfordringen nå. Derfor, etter å ha unngått agility i nesten et år (med få unntak) meldte jeg meg på handlerkurs. Det ble bare en helt rå opplevelse for meg. For jammen mestrer vi det, når bare jeg klarer å gjøre det jeg skal i banen. Ficus er super!
Det var helt tilfeldig at jeg var inne på Sbk sine sider på fb og der oppdaget jeg en forespørsel om noen vil være med på kurs med Poul Lerche.  Yes! Her kommer anledningen jeg har ventet på – tenkte jeg - og meldte min interesse.
Eivind og Dewey var også med - og Maia var med som observatør.

Poul er en av Danmarks beste utøvere for tiden, så her regnet jeg med at jeg kunne lære mye.
 
Eivind og Dewey instrueres av Poul

Jeg angrer ikke et sekund! Med Poul sin tålmodighet og dyktighet kom vi oss til slutt feilfritt gjennom både en klasse 3 bane og en klasse 3+ bane! Det var utrolig gøy! Ja, jeg klarte å «lese banen», å plassere meg – å løpe, og å handle riktig - til slutt J
Utfordringene står nå i kø, og jeg og Ficus er meldt på i klasse 3 i årets siste konkurranse - for oss. Gleder meg til å se om jeg husker alt jeg har lært – eller i alle fall mesteparten…. ;)

3 kommentarer:

Merete sa...

Så gøy å lese om!! Gleder meg til jeg får meg ag-hund og kan dra rundt på agilitykurs hos flinke folk!! =)

Ghita sa...

:) Ja det er masse å lære her også - og utrolig mange flinke folk der ute. Skjønner godt at du gleder deg :)

Merete sa...

Jeg har jo en haug av alle disse flinke folkene rundt meg, så jeg klør enormt i henda etter å få henge meg på. Og ikke kommer de til å bli kvitt meg heller, så lenge hunden er frisk! =)