Gå til hovedinnhold

Rundering i bekmørket

Onsdag var jeg sånn i tvil om jeg ville rekke treningen eller ikke, at jeg hverken meldte meg av eller på treningen. Fikk likevel sendt en melding til et par av lagkameratene om at jeg kom – ca. 5 minutter for seint……
Vi er inne i en tid der det skjer mye og det er mange som skal tas hensyn til, derfor kan jeg ikke prioritere hundetreningen 100% akkuratt nå. Beklager så mye til de det går ut over – jeg prøver i alle fall å få gitt dere beskjed – om enn noe seint…..
Onsdag var det veldig kjekt å få trene rundering igjen. Herman, Morten, Sonja, Sven Magnus og jeg var effektive (dvs. Sven Magnus var effektiv, og fikk oss andre i «aktion» ;)
Ficus var 4 hund ut, og jeg fortsetter med momenttreningen «langt ut til figurant». Jeg hadde en plan, men brå-om-bestemte-meg i det vi skulle til å trene. Så da ble det til at Ficus kun fikk den påvirkningen det er å se figurantene gå fra oss og forsvinne. Jeg gir meg ikke på at dette synes å være den beste påvirkningen for Ficus. Nå har jeg i lang tid prøvd ut andre påvirkningsformer, men ingen gir samme effekt som denne.

Sven Magnus styrte midtlinja og de andre var figuranter for Ficus. Det ble bare 4 slag på Ficus denne kvelden, men det var kjempefine slag. Nå lå figurantene så langt ute (tror nok den lengte var på ca. 100 meter), at jeg måtte sende Ficus på nytt på alle slagene – og det til tross for at hun for en gangs skyld faktisk gikk langt nok ut!

Det som var fint var at Ficus var ivrig på alle slagene. Hun jobbet kjempebra og hadde fin fremtrekk. Ingen vegring på noen som helst måte – heller ingen «risting» eller «tissing» som av og til har forekommet…. Fokuset til Ficus var utover og hele kroppen var klar. Så kjekt å se :D Også den siste gangen da jeg måtte sende flere ganger på nytt på samme sted, jobbet hun hele tiden med stor iver. Hun ville faktisk ut igjen J
Belønningen hos figurantene virket også å være bedre en på lenge. Yess!! :D Takk for hjelpen lag 1. Denne økten er jeg bare superfornøyd med. Kanskje vi snart kan prøve oss på mørkerundering ;P (Jeg synes jo nå at hun gikk bedre i mørket en når det er lyst ;)


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...