Gå til hovedinnhold

Fredagstrening - et lite teigsøk

Denne gangen falt det seg sånn at det ble en liten fredagsøkt på Ficus og meg – og det passet meg ypperlig, siden vi ikke kunne trene på lørdagen.

Vi møtte Helen i nærområdet hennes. Og etter å ha instruert meg litt (jeg var ukjent her), la hun seg ut som figurant for Ficus. Etter ca 5 minutter begynte vi så på teigen vår. Jeg syntes Ficus jobbet med noe på overvær nesten med en gang – faktisk før jeg slapp henne, men jeg gikk videre-  og hun fulgte ikke opp…..
Ficus så ut som om hun forstod at hun var på jobb, men hun gikk likevel mye på stien som jeg fulgte – noe som bekymret meg litt…. Men med jevne mellomrom søkte hun også ut i terrenget og det virket som om hun jobbet på overvær, noe jeg er fornøyd med.
Etter å ha startet på «tilbakeveien» og gått ett lite stykke til i teigen vår – slo Ficus skikkelig og satte av gårde uten betenkning. Da hun kom tilbake var det med melding J

Ficus leverte og påviste fint - og Helen (som lå inne i jervenduken sin og leste til eksamen) ble funnet under et tre J
Ficus får belønning hos figuranten :)
Så fikk vi beskjed om at Helen hadde «mistet» noe på veien – og da måtte vi jo finne det også ;) Vi jobbet oss videre, men fant ingen ting. Jeg synes flere ganger at Ficus slo, men hun fulgte ikke opp noen av gangene. Så begynte jeg (vi) å gå mer inn i terrenget og etter en god stund fant Ficus endelig sekken til Helen – som hun meldte fint på. Sekken var dekket av ganske mye snø – kanskje det hadde noe å si på ferten? Ficus har ikke trent i snøvær før ;)

Jeg må jo være fornøyd med Ficus, men jeg har tenkt at i et reelt søk (eller på en prøve) så hadde jeg nok fulgt Ficus allerede da hun slo - i det vi startet. Nå ville jeg ikke at hun skulle få funn med en gang, men jeg har etterpå tenkt at det var dumt at jeg ikke gjorde det. Vi skal jo lære oss å samarbeide….. Det må ha vært sekken hun slo på ut fra vind og beliggenhet. Jeg skal også ta med gps neste gang og markere hvor hun slår – da er det lettere å se om hun faktisk slår på det som ligger der, eller ikke (hvis man husker på vindretningen i tillegg ;)
Jeg er en erfaring rikere og Ficus hadde det superkjekt J

Tusen takk for hjelpen Helen J

Jeg hadde også med de andre hundene og de fikk en liten tur før og etter at vi trente :)

Gjengen elsker snø ;)
 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...