Gå til hovedinnhold

Det nye årets første blogginnlegg

Dette innlegget blir - ikke overraskende kanskje, fra vår første Nrh trening i 2013 :)

Ficus og jeg kom oss endelig på trening igjen i går. Vi ankom bokstavlig talt i røyken....
Det røyk fra det ene dekket på bilen - og luktet brent... Ingen kjekk start på dagen, men da kunne den jo bare bli bedre - håpet jeg....

Jeg skal innrømme at jeg ikke har vært særlig motivert til hverken å trene hundene - eller til å blogge, de siste ukene, muligens fordi det har vært så mye annet.... Ikke misforstå - vi har trent litt, men jeg syntes ikke hjertet mitt har vært helt med.... kanskje med unntak av en lydighetsøkt som vi hadde der alle 4 var utrolig dyktige - og elleville av glede, da de fikk trene :)

Jeg kunne ha skrevet om mye annet før dette. Jeg kunne ha skrevet om lydighetstreninger, agilitytreninger, feltsøktreninger, turer osv. - Jeg kunne ha skrevet om Dewey som ødela en klo bitte lille julaften (- og som han sliter med enda). Om Kahrma som ikke er i form (- hun drar mer og mer på bakparten). Om Key som er blitt så rå å trene - og som nå fungerer fint hjemme også. Om julaften og nyttårsaften, om året som gikk og om kommende planer - men jeg dropper det, og starter med gårsdagens trening.

I går ble en av de bra dagene for vår del - og jeg må innrømme at jeg føler vi trengte den oppturen på årets første trening. Nå fikk jeg masse motivasjon til å komme igang igjen - og planene er mange.... ;)

Jeg hadde opprinnelig ingen anelse om hva jeg ville trene denne dagen - men noe må man jo skrive....., så jeg satt oss opp på teigsøk og felt. Men etter hvert som dagen gikk, ombestemte jeg meg. Det ble dermed en hel dag med rundering - og det er lenge siden sist :)

Ficus startet - som før, med å ville bestemme en del selv. Likevel gikk hun ganske bra etter hvert. Etter at hun hadde styrt litt selv overtok jeg mer eller mindre kontrollen :)
Jeg fikk også (endelig;) tilbakemeldinger fra treningskammeratene mine, som hjalp meg til å fokusere på det jeg måtte trene videre på - og da tok jeg øyeblikkelig tak i det og gjorde noe med det. Det var jo så logisk...., men likevel ikke alltid så lett å se hva man selv gjør feil/glemmer.
Fokuset ble dermed: 50 meter rett ut, fremtrekk og raskeste vei inn til meg.
Jeg "korrigerte" Ficus når hun ikke ville gå der jeg ville - og når hun gikk for kort. Det skjedde ved at jeg kaldte henne inn og sendte henne på nytt. Jeg er ikke redd for å gjøre dette så lange jeg vet det er figuranter (= belønning) der ute.
Det ble to økter jeg er godt fornøyd med. Vi runderte ikke så langt, men vi fikk til de momentene vi trente på. Ficus gikk kjempebra - og var skikkelig gira hele tiden.

I første økt fikk Ficus Bjørn Erik som første figurant og da ble hun så glad at hun glemte å melde - hun satte seg på fanget hans i stedet ;) Men så husket hun hva hun skulle - meldte fint (om enn litt vel ivrig... ;) og påviste fint.

I andre økt  fortsatte jeg samme treningen, men  jeg forsøkte meg med ny kommando (ut) for å se om det hadde noe å si, pga mønsteret Ficus har laget seg - med å vente med å gå helt ut, til jeg gir kommando "ut".
Første gang jeg bare sa "ut" så senket hun farten litt før hun økte farten igjen - uten å stoppe. Dermed trodde jeg at dette ville løse problemet med stopping - men...... Andre gangen jeg sa "ut" stoppet hun opp og så på meg som om hun sa: "Hva holder du på med mamma? Først skal du si *runder*, så skal du si *ut* " ;)
Jeg måtte bare le av henne - blikket og kroppsspråket hennes var så tydelig ;)
Det som etterpå overrasket meg var at Ficus gikk knallbra - uten å stoppe også da jeg sa "runder", så kanskje lærte hun noe likevel - eller var det bare flaks.... ;)

Skal jeg ellers dra frem noe fra gårsdagen må det være at hun var litt ivrig på å slippe bittet et par ganger, men etter en liten "korrigering" (jeg halte ut tiden - og hun var da lynkjapp med å ta opp igjen bittet etter at hun først slapp det) gikk det bra. Jeg var kanskje også litt slem med henne de første gangene fordi jeg krevde innsitt - noe jeg egentlig ikke pleier å kreve av henne, så det var litt min egen skyld også at det ble litt slurv her. Uansett så jobbet hun seg opp og holdt fint på slutten.

Alt i alt hadde vi en kjekk dag i skogen sammen med 5 andre Nrh-ekvipasjer :))

- Og snille Bjørn Erik sjekket dekket på bilen for meg etter trening, slik at jeg kom meg trygt hjem :)

 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...