Gå til hovedinnhold

Nedtur i mørket....

Figurantutsikt
 
Ja, så var dagen (kvelden) kommet da vi skulle forsøke oss på mørkerundering.
Vi var så klare som vi kunne bli - og selv om jeg (som alltid) var nervøs, så var magefølelsen god.
Vi kom oss igjennom løypa - 300 meter på 19 minutter inkludert 2 funn. Da vi fant siste figurant og han spurde hvordan det var gått sa jeg: "jeg er veldig fornøyd - håper dommeren er enig". Da vi hadde rundert ferdig viste det seg at det var dommeren ikke..... :(

Skuffelsen var desto større, for jeg tror at det er første gang i hele mitt liv jeg selv har uttalt at jeg var fornøyd med noe vi har prestert.
Ficus runderte med lange, dype, fine slag, trakk fint frem - vi dekket terrenget, vi fant figurantene, men..... Jeg måtte inn med det jeg kaller dobbeltkommandoer for å få henne ut. Dommeren kaller det pressing - og dermed røyk vi ;(
Jeg har nok misforstått ordet pressing - for jeg har hele tiden trodd det var hvis man må sende hunden på nytt og på nytt.
Det som skjer med Ficus er at hun går et par meter, stopper opp, ser på meg og venter på ny kommando. Dette er helt tydelig en lært atferd.
Når det er sagt så måtte jeg også presse henne 2 steder som jeg selv vet om, før funn av siste figurant - og på slagene etter siste figurant. Der er jeg helt enig i at jeg presset.

Dommeren sa etterpå at jeg hadde mange kommandoer på alle slag. Det var/er jeg selv helt ubevisst på.
Dette er ingen kritikk av dommeren, for jeg har full respekt for at dommeren dømmer etter gitte regler - og jeg ser tross alt ikke hva jeg selv gjør.
Det er bare litt frustrasjon som "må" ut ;)

Helt til slutt fikk Ficus en liten økt til - for å se hva vi kunne gjøre for å løse opp i problemet vårt. Dommeren hjalp oss med gode råd :)
Jeg må nok jobbe veldig bevisst på dette i en stund fremover. Så da får jeg vel legge noen planer...... ;)

Likevel, mens vi jobber med dette så spørs det om ikke neste "mørkerundering" blir i bygg - da slipper jeg jo hele problemet...... - og Ficus elsker å søke i bygg ;)

Takk for hjelpen til både Dommer og figuranter :)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...