Gå til hovedinnhold

Våre hunder 2012

Da er resultatene fra 2012 endelig kommet - og jeg kan skryte litt av hundene våre... ;)
Alle de voksne hundene våre tok med seg en "tittel" fra sine respektive raseklubber i 2012.

Dewey ble "Årets Agility Aussie" i klasse 3 i 2012. Det er 3 år på rad at han får tittelen, så han holder koken i en alder av 8 år -  selv om vi trappet veldig ned på agilityen i fjor :)
Under NM 2012 kom Dewey på en 5 plass.
På Agiprolista kom han på 11 plass, (her var det kun resultater som var registrert i Agipro som gjaldt).

Bildet er fra NM 2012. Fotograf: Åsta Viksøy

Kahrma ble jammen meg "Årets Belger i Agility" klasse 3 og kom på 3 plass som "Årets Belger i Hopp", klasse 3. Det hadde jeg aldri trodd! For det var mange gode som skulle slåes - og Kahrma gikk bare halv sesong i 2012 pga diverse skader. Kjempesynd at hun hadde skader i toppåret sitt....
Under NM kom Kahrma på 6 plass.
På Agiprolista lå hun på 14 plass, (her var det kun resultater som var registrert i Agipro som gjaldt).

Bildet er fra NM 2012. Fotograf: Åsta Viksøy

Ficus kom på delt "Årets nybegynner Berger" i Agility. Dette fordi poengene fra klasse 2 plutselig ikke gjaldt likevel og heller ikke utslåtte ekvipasjer...... Hadde de også vært med (slik det står i klubbens regler) så hadde hun vunnet suverent.
Ble nok også litt kaos for klubben fordi Ficus fikk alle nappene fra klasse 1 til å starte i klasse 3, i løpet av 1 år - både i Hopp og i Agility. (Dette er faktisk en bragd i seg selv!)
Ficus kom på 9 plass i klasse 2 i Agipro, men vi ble ikke værende i noen klasser i 2012 - og også her var det kun resultater som var registrert i Agipro som gjaldt.
Når det er sagt så satte klubben opp en ny tittel pga Ficus dette året "Årets Bragd". Denne fikk Ficus fordi hun som første Berger i Norge er B-godkjent redningshund.

Bildet er tatt av Asta foto 2012

Som dere ser var også 2012 litt av et år for hundene våre. Veldig kjekt når all jobben vi gjør med dem gir slike resultater :)

Kommentarer

Marit sa…
Gratulerer så mye Ghita!!! Det var kjempemoro og vel fortjent!!
Ghita sa…
Tusen takk for de fine ordene Marit :)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...