Gå til hovedinnhold

Figurant - og en litt spesiell runderings trening

På lørdag som var var det "prøvedag" igjen - og "dumme" meg hadde meldt meg som figurant.... Tone var også veldig overrasket over at det var vi 2 som satser på A i år som hadde meldt oss som figuranter. Vi trenger nemlig egentlig tiden til å trene selv, siden vi snart skal opp til prøve..... - men jeg tenkte som sånn at hvis jeg vil andre skal stille som figurant for meg - så må jeg stille opp for dem. Jeg vet i alle fall at jeg gjerne stiller opp både for de som er dommere, og for de som trofast har vært figuranter gang på gang - år etter år :)

Lørdagen startet med at vi skulle tråkke over hele runderingsløypa, siden det var snø noen steder der - og det tok sin tid....

Vi tråkker runderingsløypa

Bjørn Erik og Herman var allerede godt i gang da jeg kom kl. 10.00 og vi tråkket i vei til ca 11.30. Hundene våre var med og vi la inn noen søk på hverandre underveis - for å utnytte tiden.
På den måten ble Ficus figuranthund for begge de to andre hundene på en gang - det ble litt mye for henne. Meldingsmomentet gikk bra, men da jeg skulle belønne de to andre ble det litt mye. Bjørn Erik fikk kaldt Ficus til seg, og da gikk det bedre.

Før Ficus skulle søke ble de to andre hundene puttet i bilene - da jeg ikke ville ha det momentet med i søket enda (ville fortsette å trene på det vi holder på med - ikke legge inn nye ting). Så jeg ruslet oppover midtlinja (motsatt vei av normalt) mens Herman og Bjørn Erik tuslet rundt ute i terrenget. Vitsen var bare at Ficus selvstendig skulle dra ut og undersøke - aller helst også rundere...... Hun hadde ikke utstyr på seg, så det skulle være direkte belønning. Ficus begynte faktisk også så smått å gå ut på hver side, og fikk til slutt 2 fine slag. Ett blindt og så funn av Bjørn Erik. Det var så meningen at hun skulle få Herman på overvær på motsatt side, men han misforstod og fulgte etter oss slik at det momentet falt i fisk. Ficus fikk uansett et fint selvstendig slag på han også til slutt.

Så kom Otto og Paul og fikk en liten runderingsøkt før prøvene var i gang.

Både Aslak og Bente bestod forresten runderingen - Gratulerer :D

Etterpå var vi figuranter for Isi og Tone.

Så tok jeg ut Ficus - bare for å lufte litt, før jeg dro hjem. Jeg valgte å lufte i "lilleløypa" siden jeg visste at Herman trente i den andre. Da vi var ca halvveis i lilleløypa dro Ficus ut på et aldeles nydelig slag - dette var jeg ikke forberedt på, men jeg belønnte med det jeg hadde på meg og var kjempeblid. Det resulterte i at hun gjentok prossedyren hele 3 ganger til - og da var vi ved hovedveien ;) Jeg må tilstå at jeg er superfornøyd med dette - så da ble det en god dag for oss også - tross alt :D
Var hjemme litt over 18.00 om kvelden - så det ble en lang dag....

 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...