Gå til hovedinnhold

Blandede følelser

Figurantutsikt lørdag 6 april- mens jeg venter på å bli funnet av Linus :)

Litt usikker på hva jeg skal kalle gårsdagens runderingstrening....
Da vi var ferdige var jeg egentlig ganske misfornøyd, men så spurde jeg Paul etterpå hva han mente - og han hadde ikke noe særlig å si.... ("Bare det du vet selv" var svaret...) Det betyr jo at det kanskje ikke var helt ille likevel.....

Grunnen til min missnøye var at ting ikke gikk etter oppskriften.., - og jeg datt litt ned i kjelleren pga dette. (Har tross alt jobbet en del med det nå....) Så har jeg tenkt mye på det som skjedde, hva jeg gjorde (ikke gjorde) og til slutt - i dag diskuterte jeg litt med Eivind - og plutselig så jeg tingene i ett litt annet lys.

Jeg starte med godt luftet hund - likevel skulle Ficus på do på første slaget = nedtur...., så gikk hun halvhjertet ut - og rett inn igjen = mamma ikke helt fornøyd.....

På motsatt side fikk jeg motsatt problem..... Ficus dro laaangt avgårde. Det så ut som om hun jobbet på ovevær mot bygningen på motsatt side av myra (vi var på Dale og trente), innimellom gikk hun mitt spor (som jeg hadde lagt etter meg da jeg var figurant tidligere) - og jeg sleit med å kalle henne inn.... Jeg hadde heller ikke sjangse til å kalle henne inn når hun hadde fert av figurant - noe jeg ser på som positivt tross alt....

I ettertid ser jeg at Ficus gikk bra på hele høyre side, men på venstre virket det som om hun hadde såpass kontroll at hun ikke var villig til å fly ut = typisk når vinden står rett imot.....

Ok, da er det altså ikke startene (slik jeg trodde) som er problemet vårt, men det å få henne til å gå langt nok ut på motvindssiden. Dette problemet har vi jo mer eller mindre hatt hele tiden, men jeg har glemt det litt i alt annet vi har holdt på med. Nå er det det vi skal fokusere på i de neste treningene - tror jeg....

 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...