Gå til hovedinnhold

Helgens strabaser....

"4-er banden" en dag i oktober 2012

Lørdag hadde jeg valgt spor for Ficus.
Sporet gikk på Veraland, var ca 1,5 km langt (i følge gps`en) og liggetiden ble på 2,5 timer - da gadd jeg ikke vente lengre....

Jeg startet med å rote det skikkelig til ved å søke spor på feil side av veien.... ;p Jeg hadde misforstått totalt. Joda jeg så den røde sløyfen på motsatt side - som Ficus dro som en gal for å komme bort til, men jeg var 100% sikker på at det var slutten til noen av de andre og ville derfor ikke la Ficus gå der. Hvor dum går det ann  bli....!

Da jeg endelig fikk avklart at det var starten vår, dro Ficus lykkelig (logrende, ivrig hale) og sikkert, avgårde. Jeg sleit med å stole på Ficus fordi jeg ble dratt rundt (føltes det som) i alle retninger. over myr, fjell, steinur, skogsbunn osv..., men da hun kom med gjenstand pustet jeg ut - det var riktig jo :) Og slik fortsatte det....., Ficus fant bare 2 gjenstander, og gikk nok en del sekundært etter 2 gjenstand. Vi fant heller ikke slutten..... :(

Likevel da jeg viste Sylvelin (sporlegger) sporet på gps`en og fortalte hvor vi hadde gått, sa hun at det så ganske riktig ut, at vi gikk over slutten er sånt som kan skje - og akkuratt det tar jeg ikke så tungt. Likte mindre at vi gikk over et par gjenstander, men man kan vel ikke alltids lykkes..... ;)

Totalt sett så er jeg vel nesten fornøyd, men vi må gå noen flere lange spor, og det er lettere å lese Ficus hvis ikke sporene er så ferske....

Da vi kom hjem tok det ikke lang tid før Eivind og Dewey også dukket opp. De hadde konkurrert hele dagen. Dewey var med på vinnerlaget og fikk nok ett Cert i hopp klasse 3 stor (2 plass) og det var Eivind godt fornøyd med.

De to andre jentene hadde vært hjemme hele dagen, så derfor måtte vi ut og gjøre "noe" med dem også. Kahrma fikk en tur og så dro vi på agilitybanen, der fikk Eivind og Key trent litt på føring og Ficus og jeg fikk trent på max hopp - da det tydelig hadde vært ett tema denne dagen (og jeg aldri har kjørt Ficus på maks.....) Det gikk veldig bra og banen syntes jeg også så bra ut, så jeg gledet meg til konkurransen søndag :)

Søndagen kom, og jeg klarte å glemme banen i første løp. Dermed sendte jeg Ficus feil vei over et hinder = disk. I neste løp klarte jeg å snu meg feil og igjen sendte jeg Ficus i feil hinder. Tross dette var jeg veldig fornøyd med Ficus, for hun fulgte meg bra, vi har fått litt større fart (tror jeg....) og Ficus søkte selv tunellen! :D (Dette er noe vi faktisk har slitt en del med, derfor er jeg veldig fornøyd med at det var en tunell vi disket på ;) )
Lagløpet gikk hun med Eivind og da kom hun selvsagt igjennom.... - laget vant :)

Dewey hadde noen riv denne dagen og da er ikke pappaen så fornøyd...., likevel ble det en 3 plass i agility og en 7 i hopp. Laget vant.
3 Plassen i Agility gav også en 2 plass i Rogalandsmesterskapet i klasse 3 stor - og det er jo flott :)


Også denne dagen dro Eivind opp og trente Key etterpå, men da var det nok for meg, jeg hadde nok med å holde meg på beina...

Maia gikk forresten med Akita-Zita denne søndagen og fikk en 5 plass i agility og disk i hopp.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...