Gå til hovedinnhold

Spor etter Paul....?

Onsdagen hadde jeg tenkt å rundere, men så viste det seg at Ficus fortsatt var høyløpsk, og da turde jeg rett og slett ikke å ha henne løs, derfor valgte jeg spor i stedet.

Paul la ut et spor til oss på ca 1,2 km ( i følge han....) men gps`en min viste nesten 4 km da jeg kom tilbake til bilene i 22.30 tiden......
Neida jeg skal ikke skylde på andre en meg selv (- og Ficus...)

 Ficus slo på sporet nesten med en gang da vi gikk over det (jeg lot henne finne sporet selv, slik jeg alltid gjør) og gikk sikkert avgårde - nesten for sikkert noen steder (var jo ganske ferskt, ca 2,5 time - jeg så ikke på klokka).

Etter ca 500 meter fant vi en gjenstand - og da var jeg faktisk begynt å bli usikker på om vi fulgte riktig spor. Det viste seg i etterkant at vi hadde gått over en gjenstand - og derfor er jeg sikker på at Ficus har "jukset" noen steder, for hun hadde garantert plukket gjenstanden hvis hun hadde funnet den.

Sporet gikk over steiner, skogsbunn, fjell, stier, hogstfelt osv.
Vi sleit en stund ved et veiskille (og skiftende underlag) og Fcus var så bestemt på at hun ville sør-øst over at jeg bare måtte følge henne. Vi prøvde vel 4 ganger og hver gang valgte hun den veien, så til slutt fulgte jeg henne....

Det var litt av en ur hun dro meg opp i. Over en bekk og ganske bratt oppover (jeg måtte klatre...) Lurte jo litt på hva Paul hadde tenkt..., men siden jeg ikke skal tolke noe selv - bare "henge på", gjorde jeg det...

Til slutt var det såpass mørkt at jeg ikke turde fortsette (hadde ikke med lykt), så vi begynte på tilbakeveien og da ringte Paul og spurde om jeg ville fortsette til slutten. Det ville jeg - siden det var lysere da vi kom ut av skogen. Han sa hvor ca vi kunne finne sporet igjen, og ikke lenge etterpå fant Ficus det - og durte sikkert avgårde.
Vi fant slutten og kom oss tilbake til bilene, men da var det blitt både mørkt og seint. Har litt dårlig samvittighet for at det ble så seint, men jeg glemte helt tiden da vi jobbet ;)

Var ett ganske lærerikt spor uansett! :D
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...
17 kommentarer
Les mer