Gå til hovedinnhold

Spor etter Paul....?

Onsdagen hadde jeg tenkt å rundere, men så viste det seg at Ficus fortsatt var høyløpsk, og da turde jeg rett og slett ikke å ha henne løs, derfor valgte jeg spor i stedet.

Paul la ut et spor til oss på ca 1,2 km ( i følge han....) men gps`en min viste nesten 4 km da jeg kom tilbake til bilene i 22.30 tiden......
Neida jeg skal ikke skylde på andre en meg selv (- og Ficus...)

 Ficus slo på sporet nesten med en gang da vi gikk over det (jeg lot henne finne sporet selv, slik jeg alltid gjør) og gikk sikkert avgårde - nesten for sikkert noen steder (var jo ganske ferskt, ca 2,5 time - jeg så ikke på klokka).

Etter ca 500 meter fant vi en gjenstand - og da var jeg faktisk begynt å bli usikker på om vi fulgte riktig spor. Det viste seg i etterkant at vi hadde gått over en gjenstand - og derfor er jeg sikker på at Ficus har "jukset" noen steder, for hun hadde garantert plukket gjenstanden hvis hun hadde funnet den.

Sporet gikk over steiner, skogsbunn, fjell, stier, hogstfelt osv.
Vi sleit en stund ved et veiskille (og skiftende underlag) og Fcus var så bestemt på at hun ville sør-øst over at jeg bare måtte følge henne. Vi prøvde vel 4 ganger og hver gang valgte hun den veien, så til slutt fulgte jeg henne....

Det var litt av en ur hun dro meg opp i. Over en bekk og ganske bratt oppover (jeg måtte klatre...) Lurte jo litt på hva Paul hadde tenkt..., men siden jeg ikke skal tolke noe selv - bare "henge på", gjorde jeg det...

Til slutt var det såpass mørkt at jeg ikke turde fortsette (hadde ikke med lykt), så vi begynte på tilbakeveien og da ringte Paul og spurde om jeg ville fortsette til slutten. Det ville jeg - siden det var lysere da vi kom ut av skogen. Han sa hvor ca vi kunne finne sporet igjen, og ikke lenge etterpå fant Ficus det - og durte sikkert avgårde.
Vi fant slutten og kom oss tilbake til bilene, men da var det blitt både mørkt og seint. Har litt dårlig samvittighet for at det ble så seint, men jeg glemte helt tiden da vi jobbet ;)

Var ett ganske lærerikt spor uansett! :D

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...