Gå til hovedinnhold

A - prøve....

Ja, da strøyk vi på vårt første forsøk på A....
Jeg må innrømme at jeg på forhånd var litt bekymret for runderinga, men sporet var jeg temmelig sikker på at vi skulle klare.....

Ferdig med runderinga.... Bildet har jeg stjålet fra Kaare....
(Kaare gi beskjed om det ikke er ok)

Vi var 2 ekvipasje ut i runderinga og jeg var litt stresset denne gangen og hadde ikke fått samlet meg ordentlig før start. Dette førte til masse tåpelige kommandoer, stemmeleie som var helt feil, irritasjon osv, osv.... Ficus forstod nok ingen ting - og hun som på forhånd er så vâr på meg.....

Starten var ikke bra, men i stedet for å begynne å presse henne ut valgte jeg å bare fortsette og så heller prøve å sende henne slik at hun likevel fikk dekket terrenget. Det fikk bare bære eller briste..... jeg vet jo at hun går lange slag ved den minste antydning til fert, så bare hun fikk litt vind ville hun likevel finne figurantene som eventuelt ville være der - satset jeg på...... Vinden var fryktelig ustabil og skiftet hele tiden, så man kunne ikke stole blindt på den.

Ved ca 250 meter fikk vi funn av første fig og både melding og påvisning var fin :) så fortsatte vi og hadde faktisk noen fine slag, men det var likevel alt for mye tull og da vi var ca halvveis ble vi stoppet. Jeg er helt enig i at dommerne stoppet oss, for Ficus ville ikke gå i fra meg og jo mer frustrert og irritert (sint) jeg ble i stemmen jo verre gikk det.
Jeg var jo klar over dette fra før (og har forsøkt å trene på det), men jeg klarte bare ikke å skjerpe meg denne dagen. Sylvelin sa også temmelig direkte at det var min feil at dette ikke gikk bra - noe jeg er helt enig i.

Begge dommerne var blide og positive hele tiden og forsøkte å få opp mote mitt - de var rett og slett "søte" ;) Takk! :)

På vei for å gå sporet....
Dette bildet er også tatt fra hjemmesiden til Aud og Kaare

Når det gjaldt sporet så startet vi veldig bra. Ficus markerte først på baksporet (uten at jeg meldte spor, da jeg kjente på draget i lina at det var bakspor), snart snudde hun også og så dro hun på i riktig retning. Jeg meldte spor og vi fikk gå :)

Vi fant snart både 1 og 2 gjenstander og jeg jublet inni meg. Sporet var i ganske tøft terreng. Det gikk opp et ganske bratt fjell og oppe på toppen var det som i en kjele - vi kokte begge to..... Ficus måtte jobbe litt for å komme seg videre i sporet, det regelrett dampet fra lyngen...., men så dro vi på igjen. Vi kom oss nedover en enda brattere side som var pyton å gå pga alle "lynghaugene" og jeg sleit med å hode følge med Ficus nedover.....
Så måtte vi over (under) ett gjærde og fortsatte, men etter en liten stund var det så slutt.... :( Ficus markerte ved gjærde igjen, men fordi vi bare hadde gått rundt en liten fjellkaus mente jeg at sporet ikke kunne gå der (= idiot - bokstavlig talt!) så jeg fikk Ficus til å jobbe videre i myra og plutselig slo hun tydelig på et spor igjen og dro meg avgårde nedover lia. Jeg burde jo forstått at dette var en kryssning og ikke sporet vi opprinnelig fulgte, på måten Ficus hadde oppført seg på - men det gjorde jeg ikke.
Jeg forstod etter hvert at jeg måtte opp igjen til gjærde, men da hadde vi gått så mye feil at tida var ute, så jeg valgte å bare gå inn. Hadde jeg enda bare gått litt ute i terrenget så hadde vi sannsynligvis fått slutten og kommet i mål, men sånn er det bare. Igjen var det min skyld at vi ikke fant slutten - og sansynligvis også en gjenstand til. Vi gikk av ca 250 meter fra slutten, men vi gikk nok noen hundre meter feil i stedet......

Ja, ja. Vi får forsøke igjen - til høsten kanskje..... ;)

Uansett takk til Dommerne: Sylvelin og Paul, Prøveleder: John og alle Figurantene: Krissi, Ritva, Herman, Kjetil, Oddvar, Runar og Beate. Uten alle dere - ingen prøver.....

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...